I 2005 samlet IMF sammen en rekke økonomer for å feire avtroppende sentralbanksjef Alan Greenspan: THE MAESTRO. Han som tilpasset rentene slik at det alltid var høy nok kredittvekst til at økonomien gikk noen lunde bra.
Den unge indiske stjerneøkonomen Raghuram Rajan kastet en forbannelse over en munter forsamling. Rajan, som senere ble indisk sentralbanksjef, ble nærmest latterliggjort da han poengterte at den globale konkturoppgangen var skjør fordi den baserte seg på gjeldsoppbyggingen i sårbare husholdninger. Husholdninger som hadde elendig lønnsutvikling, men som kunne kompensere svak inntektsutvikling takket være økt belåning av stigende boligformuer. Og det til lave renter. Høres kjent ut?
Ja, historien har en tendens til å gjenta seg, og også denne gang er verdensøkonomien ved god helse takket være gjeldsoppbygging – i en verden hvor inntektsutviklingen ser svak ut for folk flest. Også denne gang er konjunkturbedringen i hovedsak basert på at husholdninger med svak inntektsutvikling får låne slik at de kan leve over evne. Luksusfellen i makro!
En sårbarhet som var tydelig ved den store finanskrise i 2008. Da formuene kollapset måtte konsumet slå følge. Det var jo ingen inntektsvekst å ta av, og når formuesverdier raser får du heller ikke låne mer!
USA leder an med løpende negativ kontantstrøm (driftsbalanse mot utlandet) på om lag 10 mrd dollar i uka. Penger som ofte lånes til gode investeringsformål, men også til forbruk. Husholdningene har i dag rekordhøy formue, takket våre børsrekorder og stigende eiendomspriser i det meste av landet. Men omlag halvparten av befolkningen hverken eier aksjer eller bolig. Samlet er husholdningenes usikrete gjeld (gjeld eksklusiv boliggjeld) ca 100 000 kroner per kapita.
Bilgjelden utgjør om lag en tredjedel av den samlede gjeld, eller 33 000 kroner per innbygger. Aggressive leasingbetingelser har løftet standarden på den amerikanske bilpark, men nå melder de første store tapsbølger seg. Til tross for rekordstore prisavslag er bilsalget nå fallende. Høykonjunkturen for bilindustrien er på hell.
Noe av det samme ser vi i Storbritannia. Britene svarte på den enorme usikkerheten som Brexit skaper, med å bevilge seg en runde på byen. På krita. Og det var ikke bare dyre reiser til utlandet som havnet på kredittkortet, men også mange nye flotte leasingavtaler. Mars var en fantastisk måned for britiske bilforhandlere. Spareraten i husholdningene er imidlertid rekordlav. Vi må ønske dem lykke til nå som reallønningene faller. Får vi et bredt prisfall i det britiske boligmarkedet, vil økonomien også her snu raskt ned.
Kredittmarkedene i Norge viser noe av de samme tendenser.
Husholdningenes gjeld økte med 190 mrd kroner det siste år, en raskere gjeldsoppbygging enn i 2007.
Også her i Norge er det rekordsterke børser og nye prisrekorder i boligmarkedene som gjør denne låneveksten mulig. Reallønningene for folk flest falt i fjor, og det ser ikke ut til å bli mer enn marginal vekst i år.
Rajan brukte ikke ordet kredittbobler, om slike situasjoner. Men heller begrepet ‘sårbare likevekter’ hvor folks låne- og konsumadferd, er beroende på rekordsterke børser og eiendomsmarkeder, som belånes tungt.
Sist gang, da det gikk galt, fikk vi massive rentekutt for å stabilisere økonomien. En utvei som nå er stengt. Rentene er jo allerede minimerte i mange land.
Det må ikke nødvendigvis gå galt, men vi må erkjenne at vi har fått tilbake de samme sårbarheter som Rajan beskrev i 2005 og som slo ut i full blomst i 2008. Det er de ukjente farene av typen, terrorangrep i New York, eller finanskrise, såkalte svarte svaner, som vår gjeld utsetter oss for.
Ikke vet jeg hva som venter rundt neste sving, men Rajans forbannelse er tilbake. Dagens likevekter er sårbare.