Omstillingen er i gang, men ikke på den måten den norske regjering håpet på da den lanserte slagordet ‘Fra særstilling til omstilling’. Oljeinvesteringene fortsetter å falle for tredje år på rad, men fallet oppveies av økte boliginvesteringer. Hva skal vi leve av etter at boligboomen ebber ut?
Er du nærsynt, ser økonomien rimelig frisk ut. I fjor økte BNP fastlands-Norge med i underkant av én prosent, med utsikter til marginalt høyere vekst i 2017. Men store investeringer i et umettelig boligmarked, og tilhørende gjeldsøkning i husholdningssektoren, lover ikke godt for økonomiens langsiktige helse. Mange steder bygges det nå mer enn folketallet øker.
Sysselsettingen holdt seg i fjor nær konstant, takket være at økt offentlig sysselsetting, noe som oppveide nedgang i våre private virksomheter.
Arbeidsledigheten holdt seg likevel relativt stabil, da mange falt ut av arbeidsstyrken. Husholdningenes økonomi ble reddet av sterk vekst i boligprisene, da 8,3 pst boligprisvekst i 2016 ga mulighet for fallende sparerater. Konsumet økte med moderate 1,6 pst til tross for at reallønningene falt med omlag 2 pst. Husholdningenes netto finansinvesteringer er kraftig negative. Bra for veksten i fjor, men bekymringsfylt hvis du ser litt lenger frem.
Utsiktene for 2017 er i en viss forstand mer av det samme. Rause offentlige budsjetter og stigende eiendomsverdier vil holde både produksjon og sysselsetting oppe, men dessverre uten å gi oss ny fremgang i arbeidsmarkedet. Gjeldsveksten i husholdningene fortsetter.
Det kan gå bedre enn ventet. I fjorårets makrobilde var det eksporten av tradisjonelle varer som var den største skuffelse. I 2017 kan det gå bedre hvis veksten hos våre handelspartnere tar seg opp. Tiden vil vise.
2017 bør også være bunnåret for oljeinvesteringene, i hvert fall for denne gang. Både 2018 og 2019 bør vise større aktivitet på sokkelen enn i år, før ferdigstillelsen av første fase av det gigantiske Johan Sverdrup feltet gir et nytt fall i oljeinvesteringene i 2020. Høres ut som det er langt frem, men det er altså knappe tre år frem i tid.
Prisveksten vil bli lav, etter at kronekursen har styrket seg kraftig igjennom fjoråret. En bevegelse som trolig vil fortsette i år. Lønnsveksten er kanskje den variabel analytikere flest er mest usikre på. Fjorårets anslåtte 1,7 pst var preget av utfordringene i oljebransjen. Ikke utenkelig at vi havner på rundt 2 pst også i år.
Norges Bank ser ut til akseptere at vårt inflasjonsmål neppe kan nås de nærmeste år. Kredittveksten til husholdningene er vedvarende sterk, og i valget mellom pest (lav inflasjon) og kolera (høy lånevekst) velger sentralbanken vår å holde en så høy rente som hensynet til kronekursen tillater.
Men så lenge våre naboland holder negative renter, og det vil de gjøre både i år og neste år, vil det være et vedvarende press på Norges Bank. Et press som neppe gir seg før foliorenten kuttes til null.