Tiden for rentekommentar er kommet, hvor de som spådde rett sier ‘’hva var det jeg sa’’ og sånne som meg, som spådde rentekuttet som ikke kom, skal kritisere sentralbanken.
Det betyr kanskje ikke så mye at Norges Bank valgte å unngå rentekutt. Som sentralbanken selv sier i sin pressemelding:
Pengepolitikken er ekspansiv og understøtter omstillingene i norsk økonomi. I en økonomi preget av omstilling kan likevel ikke pengepolitikken fullt ut motvirke utslagene i produksjon og sysselsetting.
Hvilket jeg har litt respekt for.
Sentralbanken har gitt opp tanken på å være førstelinjeforsvaret for konjunkturnedgang fordi de frykter at videre rentekutt vil gi for sterk kredittvekst. Øke sårbarheten til den finansielle stabilitet.
Likevel er det et rentekutt i vente, i september antydes det. Deretter vil rentene holdes uendret ut 2018.
En forsiktig strategi basert på optimistiske prognoser for årene som kommer. Fra politisk hold vil de kunne bli utsatt for kritikk, hvis antall konkurser og arbeidsledighet fortsetter gradvis å stige, uten at sentralbanken foretar seg noe.
Vi kan bare håpe at sentralbankens optimistiske økonomer har rett. Men en sentralbank som ligger for lenge på været blir i seg selv en ny brems på økonomien. Sannsynligheten for et konjunkturelt omslag til det bedre ville vært større jo mer aggressiv rentekuttene ble.
Selv tror jeg konjunkturbildet blir verre – ikke bedre – utover høsten. Det magre lønnsoppgjøret i vår vil prege varehandelen over sommeren med mindre folk er villig til å dra ned sine sparerater. Kronekursen gir også mindre drahjelp enn vi trodde. Eksporten har vært svakere enn ventet, og vil neppe ta av i nærmeste fremtid. Likevekstkursen for den norske krone er trolig lavere enn vi tidligere antok.
BNP-anslagene for Fastlandsøkonomien i 2017 er i denne Pengepolitiske Strategirapport litt nedjustert (fra 1,8 pst vekst til 1,6 pst), samtidig som motviljen til å kutte rentene ned mot null har økt. Det er vanskelig å tolke hovedstyrets vurderinger annerledes enn at de er villig til å ofre noe økonomisk vekst i nuet i håp om at den langsiktige finansielle stabiliteten styrkes.
Hovedstyret kan berges av ting der ute som vil bedre seg uventet. Verdensøkonomien og råoljeprisen kan ta seg opp. Imidlertid er det blitt gradvis mindre sannsynlig med bedre utsikter neste år skal en tro IMF, OECD og internasjonale meglerhus.
Norges Bank er en av de få sentralbanker i verden som har brukt forsommeren til å heve sine renteforventninger. Sentralbankenes ledestjerne, The Federal Reserve i USA, har redusert sine renteanslag betydelig siden påske. Her er det også mer dystre langsiktige utviklingstrekk som diskuteres. Langvarig lav økonomisk vekst er nå Janet Yellens hovedscenario.
I Europa er bildet langt dystrere, uavhengig av Brexit-debatten. Tyske ti-årige statsrenter har i de siste uker tidvis vært negative.
Den økonomiske veksten i Kina, og dermed i Afrika og Latin Amerika, vil forbli svak i årene som kommer.
Under dagens pressekonferanse med sentralbanksjef Øystein Olsen piplet det frem en særnorsk optimisme. Det er håp om ny vekst i næringsinvesteringer mm. Ting er sletts ikke så gale.
Det er i det hele tatt ganske interessant at Norge har en økonomisk elite som er langt mer optimistisk enn sine kollegaer i utlandet. Vårens prognoser fra Finansdepartementet, Statistisk Sentralbyrå og nå Norges Bank har et V-formet konjunkturforløp hvor ting tar seg opp om et par år. Våre problemer er midlertidige. Lønnsveksten i 2019 er antatt å komme tilbake til hyggelige 3,6 pst.
Ja da, rentekuttet jeg spådde, kom ikke. Jeg tok feil.
Likevel, hvis de store miljøenes optimisme er ubegrunnet, vil Norges Bank før eller siden måtte kutte rentene mer aggressivt enn de nå spår. Med dagens veksttakt i norsk økonomi vil arbeidsledigheten ikke kunne gjøre annet enn å stige. Og jo høyere ledigheten stiger, desto lavere må norske renter i fremtiden bli.
Behovet for større endringer kan komme i kjølvannet av en britisk utmeldelse fra EU. En risiko Hovedstyret også tar høyde for, når de i sin pressemelding diskuterer alternativer til dagens politikk:
Skulle norsk økonomi bli utsatt for nye store forstyrrelser, vil hovedstyret ikke utelukke at styringsrenten kan bli negativ.
Uten at de nevner dagens britiske folkeavstemning i rene ord, er det er lett å tenke seg at hovedstyrets medlemmer her har Brexit i tankene.
Det har lenge vært slik at min prognose blir en variant av Norges Banks nedsidescenario. Eller slik jeg skrev før rentemøtet:
Norge Bank bør definitivt kutte rentene. Kredittmarkedene er i ulage. Både detaljhandel og eksport er langt svakere enn tidligere antatt. BNP for Fastlands-Norge vil knapt nok vise vekst i år, til tross for et rekordstort forbruk av oljepenger. Varehandelen er meget svak. Utover høsten venter et nytt fall som følge av en klar nedgang i folks kjøpekraft etter årets moderate lønnsoppgjør. Oljeinvesteringene vil fortsette å miste fart. Arbeidsledigheten kan ikke gjøre annet enn å stige utover høsten og inn i 2017. Vi passerer 5 pst ledighet ved juletider. Og det selv med rentekutt.
Oppsummert ser det altså ut som rentekuttet kommer litt senere enn jeg trodde. Ikke noe å mase om?
Men forskjellen i virkelighetsforståelse er stor. Norges Bank er både mer forsiktige i sin virkemiddelbruk enn jeg anbefaler og mer optimistiske i sine prognoser enn jeg er. Deres prognoser som faktisk gjør meg enda mer pessimistisk for 2017. Pasienten leger neppe seg selv.
Veksten i norsk økonomi vil neppe bedres uten sterkere medisinering enn det Norges Bank nå er villig til å gi.