Nå Jorset, sa den legendariske skøytekommentatoren Knut Bjørnson med gravalvorlig stemme da Eric Heiden gikk sin rekordsprengende 1500 meter.
- Nå må vi ta frem andre skjemaer for rundetider.
Og ja, salige Per Jorsett, hadde du vært her i dag, og levd av å sekundere boligmarkedene, ville du måtte ta frem nye regneskjema for boligprisene i Oslo.
I dag fikk vi de siste boligprisene for kongeriket, denne gang for mai. Med en prisoppgang på 1,1 pst den siste måned. En prisoppgang som sikrer at våre prisforventninger fra juletider, pluss 4 pst for året 2016, må gruses. Vi er nå 7,3 pst høyere enn samme måned i fjor. Oslo leder an med 12,8 pst vekst.
Jeg vet ikke hvor det vil stoppe.
Og det er informasjon i siste rapport som tyder på at det nå kan ta helt av. Informasjon om volumene. Ved inngangen til juni er antall bolig for salg i hovedstaden nesten halvert. Også i Buskerud ( -25 pst), Vestfold (-20 pst), Østfold (-24 pst) og i Akershus (-28 pst) er det et desimert utbud.
Mine boliganalyser har som regel gått på at boligprisene følger husholdningens inntekter. Et lite blikk i sidespeilet har jeg hatt til byggekostnader. Men de er som kjent stort sett høyere enn bruktboligprisene bare et par timers kjøring utenfor de store byene.
Boligprisene kan ikke være boblete der de er lavere enn byggekost – selv ved gratis tomt.
En annen sjekk, i bakspeilet, har vært å se på det å leie, kontra å eie. Men gitt skattefordelene du har av å eie har også dette hinderet vært uproblematisk. Kapitalkostnadene i dag er forsvinnende lave.
Renteeffekter har jeg egentlig ikke lagt inn i mine prisestimater. Da jeg har sett på rentenedgang som en reaksjon på svakere økonomisk utvikling. De fleste husholdninger i Norge vil miste kjøpekraft i år, eller i beste fall gå i vater. Det er gode grunner til at rentene er lave.
Ja, jeg vet at mange økonomer sier at rentene i dag er unormalt lave. Men det er i forhold til en meget spesiell periode i norsk økonomi da det var vill vekst i oljeindustrien, og i den ville vest av vårt boligmarked.
Dette er en svunnen tid som aldri kommer tilbake.
Så i sum, enn så lenge holder jeg fast ved mine skjema for boligprisenes rundetider. Skjema hvor inntekstveksten vil prege boligprisene på lang sikt. Men på andre året på rad ser det ut til at 2016 sprenger skjemaet for de boligpriser som inntekstveksten gir rom for.
Jeg kan ta feil, har visstnok skjedd før.
Hva hvis det virkelig er helt andre krefter enn inntektsutviklingen som driver boligprisene i hovedstadsområdet?
Tidligere har jeg skrevet om norsk idealisme og om hvordan alt skal skje i innenfor Tigerstadens bompengering. Naturidealisme i Oslo med langstrakte gågater, vern av marka og energiffektive lavblokker. Ikke noe galt i det. Men boligproduksjonen rammes.
Flyktninger vil gjerne kommunene rundt Oslo-fjorden ta i mot. Hvilket også virkelig er en mellommenneskelig god gjerning. Men disse skal bo. Og for å unngå at våre nye landsmenn hoper seg opp i ghettoer må det kjøpes kostbare boliger fra finere strøk av Oslo, og i kondisjonerte villaområder som omkranser Oslofjorden.
Samferdsel er vanskelig og biltrafikk innebærer støy og smuss. Klarer man å trenere stor inngrep i sitt nabolag bli man populær. Folk tilpasser seg til at køene bare vil øke de neste fem til ti år, ved å by hva som helst for en liten pendlerleilighet.
Alle saksforberedelser, diskusjoner og vedtak må selvfølgelig tas på Norges dyreste tomteområde. Fra hele landet flys våre politikere og eksperter inn til Gardermoen. Derfra går det transport inn til Karl Johan, hvor man kan diskutere et par timer i løpet av arbeidstiden før kvelden melder seg, med middag på usedvanlige gode restauranter som en fin avslutning av arbeidsdagen.
Det er ikke noe objektivt galt med noen av natur og miljøpolitikk, med å ta i mot flyktninger, med å skåne naturen fra veiutbygging, eller fra å diskutere livets gang etter hektisk møter på Aker Brygge en fin sommerkveld.
Dette er imidlertid en oppskrift for boligmangel.
Her er hvordan prisene kan ta helt av. Investorer fra fjern og nær, kall dem gjerne spekulanter, satser på at all idealisme fortsetter som før, organisert i nabolaget til Løvebakken. En vekstbransje. Uten boligbygging av betydning, er det da bare et tidsspørsmål før boligprisene her tar av.
De gode menneskene som skal administrere krever også høy egenkapitalkrav fra nye boligkjøpere, noe som er en fin sikkerhet for den brave spekulant. Han vet at mange arbeiderbarn fra skillsmissehjem står i kø, siklende etter muligheten for å bo i egen bolig. De spinker og sparer i håp om å kunne kjøpe. Men spekulantene kommer dem i forkjøpet. Fallpotensialet i prisene er dermed begrenset.
Finansielle investorer har imidlertid en praktisk utfordring. De fleste kan hverken hamre eller sage. Det å bale med leietagere er også ubehagelig .
Så hvorfor ikke bare droppe å leie ut? Bare kjøpe et dusin leiligheter, og la dem stå tomme.
Og de som bygger. Hvorfor ikke drøye salget tre-fire år? Prisene du kan forvente å få da blir jo langt høyere enn i dag.
Finansielle investorer har valget mellom å putte pengene i banken, og få en avkastning etter skatt som er negativ.Alternativt, kan de kjøpe frimerker, aksjer eller samle på tomme leiligheter.
Hva tror du gir høyest avkastning?
Også på tilbudssiden kan nettet snøre seg. OBOS, Selvaag og Veidekke ser jo at leilighetene flyr avgårde i dagens marked. Kanskje de alle velger å ta en ett-årig salgspause?
Og hva skjer da med boligprisene i Oslo?
Og de gode gjerninger stopper ikke med natur, flyktninger, manglende samferdsel eller politikere fra hele Norge, som er stedsbundne til Løvebakken.
Muséer må jo bygges. Og de fleste må jo selvfølgelig være innenfor bompengeringen til hovedstaden. Ingen andre muligheter utredes. Forbudte tanker. Munch fra Åsgårdstrand, Vikingskipene fra Vestfold, Nationalgalleriet med kunst samlet fra hele kongeriket, må alle bygges i Oslo 1.
Alt skal administreres! Derfor må vi ha et nytt regjeringskvartal til 5-10-15 milliarder kroner, så nær Løvebakken som teoretisk mulig. Ingen andre muligheter utredes. Forbudte tanker – det og.
En ny dobling av boligprisene i Oslo i årene som kommer er derfor ikke utenkelig. En dobling som på ingen måte er uunngåelig eller gitt av gud. En eventuell dobling som ei heller er noen finansiell boble.
Det blir rett og slett et resultat av hvordan vi har valgt å utforme det norske samfunn.