Det har plaget meg i lengre tid, uten at jeg noensinne har klart å skrive om det. Nye studier av finanskrisen gjør det imidlertid naturlig å ta opp igjen temaet:
- Hva var årsaken til at vi fikk en amerikansk finanskrise i 2008?
- Kunne den ha vært unngått?
- Gjør den amerikanske sentralbanken samme feil igjen nå, som den gjorde i 2008?
Ad det første spørsmål: Jeg har alltid ment at KREDITTKRISE var en bedre tittel enn finanskrise, eller boligboble, på den amerikanske nedturen i 2008. Det er opplagt slik at tapene på boliglån var minimale, i forhold til de store kredittapene som ble resultatet av dramaet høsten 2008. De samlede subprime-lån var 6 pst av amerikanske bankers balanser i 2007. Dette var lån med høye forventet tap og ditto rentemarginer. De uventede tap (utover de man tok høyde for) kunne umulig ha ruinert bankene.
Men derivatmarkedet, utenfor banksystemet fikk vokse seg stort. I CDS-markedet, hvor parter bare lagde egne veddemål, på om verdipapirer, bedrifter og banker kunne gå overende, ble det gamblet med store beløp. Det var denne unødvendige og uansvarlige spekulasjon som ledet til en amerikansk kredittkrise.
Det fantes en makt som skulle kunne ha stoppet leken, og det var sentralbanken. Det ser litt underlig ut i ettertid at den amerikanske sentralbanken ikke senket sine utlånsrenter sommeren 2008. Den ble holdt fast på 2 pst fra april av og til det smalt.
Kunne sentralbanken ha hindret krisen? Hadde rentene blitt halvert, ville det vært enklere å lokke ny egenkapital til skadeskutte banker. På den annen side ville da spekulasjonen trolig ha fortsatt, og kredittboblen i siste instans blitt enda større.
Lett å være etterpåklok. Og ja, jeg har forståelse for at en sentralbanksjef som sitter med 2 pst i utlånsrente til banksystemet, og tror på 4-5 pst som det normale, syntes det for være måte på hvor raus han skal han være.
Men nå står den amerikanske sentralbanken foran en liknende utfordring, spørsmålet er om de har lært noe av 2008. Nok en gang må de kaste seg ut på ukjente dybder.
Det nye denne gang er at kredittproblemene i hovedsak er utenfor USAs grenser. I sitt mandat står det at sentralbanken skal ta hensyn til amerikansk sysselsetting og amerikansk inflasjon. Resten av verdens problemer angår mandatet i den grad disse to størrelser endres.
Dermed må det bli ganske ille i resten av verden før forhold i USA blir ille nok til at sentralbanken agerer.
Jeg vet ikke hva som må til, men det jeg kaller den kinesiske MONSTERDEVALUERING er en opplagt kandidat. En devaluering som vil sende prisen ned på de fleste varer i verden, gitt at Kina både er verdens største importør av råvarer, og den største produsent av industrivarer.
Presset øker i disse dager og for meg er det bare et tidsspørsmål før MONSTERET kommer. En eller annen gang i fremtiden må jo Kina gjøre som de fleste andre land; slippe valutaen fri og oppheve sine kapitalkontroller. Det er uunngåelig. Og i det Yuan-kursen slippes, vil den falle.
Hvor ille en slik hendelse blir for verdensøkonomien, og verdens børser, vil da avhenge av hvordan vestlige sentralbanker reagerer. Hvordan vil de takle en kinesisk MONSTERDEVALUERING?
Uten nye amerikanske rentekutt kan det bli ille, men får vi derimot negative renter i USA, ja da ser alt så mye lysere ut. Og det er ganske sikkert at USA tyr til stor rentekutt hvis dollaren får seg en ny himmelferd. Tross alt vil de fleste land, også Norge få vesentlig lavere renteforventninger i det MONSTERET, på 10-15 pst nedgang i Yuan-verdien, kommer.
Vel, det er mitt scenario. I morgen får vi høre fra sjefen sjøl. Da møter sentralbanksjef Janet Yellen i Kongressen for å fortelle om sentralbankens syn på amerikansk økonomi.