Livet går sin gang, og før eller senere er det over. Også for de beste av oss. Takk for så mye. RIP David Bowie.
Uansett om det er tegn fra oven eller ei, 2016 startet ikke bra, hverken for hans fans eller for verdens sentralbanksjefer, som for alt jeg vet er overlappende grupper av sørgende mennesker. For 2016 bør også bli året da inflasjonsmålet blir begravd.
– Dere makroøkonomer skulle jeg aldri hørt på, dere som fikk meg til å binde meg til en svindyr FASTRENTEAVTALE!
Slik ble jeg skjelt ut på et foredrag forleden. Følte meg egentlig ikke truffet av kritikken, men jeg har gjort såpass mye feil i livet at jeg tok klagen på min kappe – på standens vegne. Tok en puck for laget.
Some sailors fighting in the dance hall
Jada, jeg har tatt mye feil. Startet min karriere med å bomme. Jeg begynte i DnC i 1989, da vårt naboland i sør strevde med sin kartoffelkur. Dumme dansker, slikt kunne da ikke skje her?
I DnCs Samfunnsøkonomiske Sekretariat skrev vi da også bindsterke verk om hvor bra norsk økonomi skulle klare seg. Det tok noen år, men i 1992 var DnB konk.
Heller ikke svenskene maktet å lære av sine naboland. Jeg minnes å ha vært i Stockholm på konferanse med svenske nationaløkonomer på begynnelsen av 1990-tallet. 91 tror jeg det var. Vi satt i en salong på Sture Plan som ble frekventert av den svenske elite. Pene mennesker, forsynt med høye glass, i samtaler om hvordan verden skulle reddes.
Diskusjonene var høytravende og minnerike for en ung nordmann som jo hadde holdt på med den norske krisa noen år. En krise som liknet på den svenskene da var ved begynnelsen av. I denne tid hvor de fleste piler hadde begynt å peke ned for Sverige, altså rett før folkhemmet kollapset, spurte en av Sveriges fremste økonomer, smattende på sin pipe: La oss diskutere; hva er galt med resten av verden?
Kjære Øystein Olsen, ikke skyld på verden når du holder din årstale om problemene i norsk økonomi i uken som kommer. Si hva du vil, bare ikke skyld på forhold utenfor Norge.
Mitt ønske til årstalen: Etter lang tids forkynning av et særnorsk høyt inflasjonsmål på 2,5 pst er det på tide å vende om. Ja, alt for sent for enkelte, men i livet gjøres mye feil, og det er aldri for sent å snu. Drep inflasjonsmålet på 2,5 pst. Et mål som krever en kombinasjon av en urealistisk svak kronekurs, og en like uvirkelig høy lønnsvekst, for å bli realisert i lavvekstæraen vi nå har påbegynt.
Folk med høyere IQ enn meg står faktisk rett opp ned og lover at oljeprisen kommer tilbake til 60-70-80 dollar per fat olje. Et vakkert skue, men egentlig ganske vilt. I skrivende stund prises olje for levering i alle år frem til 2023 til under 55 USD fatet.
Men her i Norge liker vi forstås å lage våre egne prisforventninger. Og ikke bare for konsumpriser. Noe som har fatale konsekvenser.
For hva det er verdt skal du få min versjon av virkeligheten.
Rule Britannia is out of bounds. To my mother, my dog and clowns:
Utallige bygg, båter og rigger er bygd, med lånte midler, i troen på at prisene bare MÅTTE bli det nordmenn forutsetter. Det kunne ikke gå annerledes. Men den gang ei.
I realiteten har ikke Norge gjort noe annet enn det boligbyggere i Florida (2002-2005), PIGS land (2002-2008) og kinesiske stålprodusenter (2009-2013) gjorde . Bygd for mye, med lånte penger, fordi vi hadde altfor høye prisforventninger.
Og problemene med for høye lønns-, pris- og renteforventninger stopper ikke der. Har du for høye nominelle forventninger vil du spare mindre, og sette mindre til side i pensjonsavsetninger. Med utsikter til meget lav avkastning i våre pensjonsfond må vi alle spare mer.
Virkeligheten tilgir ikke. Vi lever i en deflatorisk æra. Det meste du kan ta og føle på i din stue, kontor, garasje, eller garderobe vil koste mindre om 20 år enn det gjør i dag. Overgangen til negative renter vil ikke endre på disse deflatoriske trender.
Ta matproduksjonen. Hvert år overinvesterer vi i landbruket. Det er norske nordmenn som arbeider med norsk rødt fe som driver melkeprisene lavere. Det er sikkert gøy å gi enkeltpersoner som Sylvi Listhaug skylda for fallende landbrukspriser. Men det er en langvarig, kontinuerlig prosess. Bønder, som er fantastiske mennesker, overinvesterer med for høye prisforventninger som forutsetning, og for lave melkepriser som resultat.
Faktum er at norske priser fortsatt er kunstig høye. Verdens største industrinasjon Kina har hatt fallende produsentpriser i snart fire år. Hver eneste måned faller den samlede prisindeks for biler, elektronikk, leker, klær, skip, energiprodukter, stål og aluminium. Vi har ikke merket det så mye her til lands fordi Kina har en ikke-konvertibel og høy valutakurs. Men demningen vil briste.
Det er bare et spørsmål om tid – uker eller måneder – ikke år, før den kinesiske Yuan flyter. Og da vil den falle markert i verdi. En MONSTERDEVALUERING kaller jeg det.
Now she walks through her sunken dream. To the seat with the clearest view. And she is hooked to the silver screen
Jeg prøver å lese meg klok. Slår opp i den siste pengepolitiske strategirapport fra Norges Bank, skrevet tett opp under jul i år. På en av de første sidene står det at Norge på lang sikt får 2,5 pst inflasjon – uansett hvordan det ellers går i verden. På en av de siste sidene står det at Norge får 3,5 pst lønnsvekst i 2018. Fine greier, da slipper jeg å lese mye av det som er i mellom.
Neste rapport i bunken, fra en av våre største banker. Nei, virkelighet skal vi ikke vite noe av. Oljeprisen forutsettes å være 75 USD per fat i hele prognoseperioden. Jasså, sier du det du. Forward-kurven for olje viser som nevnt langt lavere priser, men som normalt her til lands er det vel bare å forutsette seg til rikdom. Løp og kjøp oljeaksjer, verdens priser er tross alt feil.
Håper ikke kona oppfører seg sånn: Forutsetter at familien tjener det dobbelte av hva vi gjør, når hun shopper. Heldigvis er hun finsk. I Finland er som tjent ingen som er gale nok å tro på noe eget inflasjonsmål. Ingen baserer seg på priser som kun finnes på film. Rentene i Finland er negative – og kommer neppe noensinne til å bli nevneverdige høyere.
I wrote it ten times or more. It’s about to be writ again
Hvor får vi det fra? Riktignok er makropensum på Blindern full av eventyrfortellinger om vår evne til å manipulere virkeligheten, men voksne mennesker tror da ikke på slikt. Eller?
Kanskje skjer dette i Flåklypa, eller Frost? Eller i Ringenes Herre? I det hele tatt, hvordan fikk vi denne følelsen av å være så utvalgt at vi kunne sette våre egne priser?
Denne uken var det kongresshøring for sentralbanksjef Janet Yellen. Hun foreleste om rikets tilstand for de amerikanske politikere, i stor detalj. Men det var noe hun ikke nevnte. Hun utelot å nevne at en av de viktigste indikatorene for en moderne sentralbanksjef har oppført seg pussig på nyåret:
The expectations of U.S. consumers about inflation have declined to record lows over the past several months. That is the finding of two leading surveys, the Federal Reserve Bank of New York’s Survey of Consumer Expectations (SCE) and the University of Michigan’s Survey of Consumers (SoC).
Artig ikke sant. USA har full sysselsetting, rekordhøyt bilsalg og et boligmarked som i deler av USA fråder. Folk gjeldsetter seg som aldri før, men det er fallende, ikke stigende, forventninger til inflasjonen! Og det til rekordlave nivåer.
Pussig å ikke nevne det. Kanskje hun ikke turte?
Oh man, wonder if she will ever know
Det er noe uvirkelige å følge den norske samfunnsdebatten. Flyktninger til 4-5 millioner kroner i statsutgifter per hode skal vi ta i mot. Tusen år gamle konflikter i Jerusalem skal vi løse. Afrika skal reddes, og den globale gjennomsnittstemperatur avkjøles. Oljefondet er jo uuttømmelig. Vi er tross alt det utvalgte folk. Normale regnskapsregler og prisforventninger kan jo ikke gjelde for oss. Resten av verden er som barbarer:
Oh man look at those cave men go. Its the freekiest show
Det er noe med tidsånden I Norge. Alle våre naboland må slite, de er tross alt ikke nordmenn. Vår unike eksportvare, oljen, må bare stige i pris, og det langt mer enn markedene indiskonterer. Vi er tross alt guds utvalgte folk.
Mitt tips er vi blir normalisert. Ikke normalisert til det de fleste norske makroøkonomer vil kalle ‘det normale’; en særnorsk tilstand, med 3-4 pst lønnsvekst og 2,5 pst i prisforventninger, men til en normal nord-europeisk virkelighet av i dag.
Og nå skal også de norske rentene normaliseres. Ikke til 3-6 pst eller hva som går for å være normalt i elitens skrifter. Også vi skal forsøke å få opp farten i norsk økonomi ved å sette rentene i negativt lende.
Hjelpe folk spare mindre og låne mer i dårlige tider. Intet annet valg. Og ja, før eller senere får vi nok svenske renter i Norge.
Også de som er flinkere enn meg, og det er jo de fleste (om ikke alle) økonomer i Norges Bank Finansdepartementet og Statistisk Sentralbyrå, må på et eller annet tidspunkt åpne vinduet og titte ut. Norge er ganske likt vår naboland. Alle med negativ rente. Jeg tipper at utsikten fra Bankplassen ikke er så annerledes enn den er fra store vinduer i Riksbanken i Stockholm.
Den urettferdige virkelighet strømmer på. I Aker Solutions kuttes lønningene. Ikke for siste gang vil et norsk industriselskap kutte lønningene. I senere år har unge rørleggere kunne tjene et par millioner i året på det som i praksis er halvtidsstillinger i Nordsjøen. Barnebarna deres kan bare håpe på å tjene det samme – i nominelle termer. Det, ser du, det er sekulær stagnasjon på norsk.
Ingen hjelp å få fra utlandet nå om dagen. Industriproduksjonen faller i Tyskland. Ordreinngangen til industrien svikter i USA, og industrien i hele Nord-Øst Asia (Kina, Taiwan, Korea og Japan) er i lavkonjunktur. MEN SE: i nederlagsdømte Frankrike stiger optimismen hos innkjøpssjefene. Hvem skulle tru at Frankrike skulle bli et lyspunkt?
Take a look at the lawman beating up the wrong guy. Wonder if he will ever know. It’ the kreekiest show
Bowie er død. Rentevåpenet likeså.
Bare noen dager etter den japanske sentralbanken sjokkerte verden ved å innføre negative renter på overskuddslikviditet, er kursen på japanske yen langt, langt sterkere enn den var før rentekuttet kom.
Denne uke prøvde svenskene seg med samme triks, og tråkka til med et uventet stort rentekutt over i negativ lende. Det tok imidlertid ikke mange timer før den svenske kronekursen var sterkere enn den var før Riksbankens renteavgjørelse.
Nasjoner med sterke finanser, som kutter renta i dag, belønnes tydeligvis med sterkere, ikke svakere valutakurs. Den eneste effekten av å kutte rentene i negativt lende blir da å konfiskere småsparernes renteinntekter, ruinere pensjonskasser og livselskaper, samt å få masse ungdom til å ga amok hos Elkjøp og i bilbutikken. Husholdningenes gjeldsgrad gjør et nytt byks.
Tror virkelig sentralbankfolk at det blir økte inflasjonsforventninger av slikt?
I enn viss forstand er pengepolitikkens rolle som konjunkturregulator ved veis ende. Og nettopp det universelle faktum at rentekutt ikke svekker valutakursen til land med sterke finanser, bør få Norges Bank til å tenke nytt.
Tiden hvor vi kunne regne med at norske rentekutt ga en svakere kronekurs er forbi. Jeg vet ikke hvor bunnen for krona er, men den er nær. Fra nå av, og de neste ti til tyve år, vil neppe krona gjøre annet enn å stige i verdi. Ikke mye, og ikke hver dag, bare jevnt og trutt. Selv med en norsk foliorente i negativt lende.
Jeg kan ta feil. Vel, alt er mulig.
Is there life on Mars?
Oljeprisen kan stige, og doble seg, som vi alle, også jeg, håper på. Den kan stige, men er ikke nødt til å gjøre det. Teknologisk utvikling tilsier at produksjonskostnadene for oljeutvinning bare vil falle, som for alle andre varer. Et globalt prissamarbeid fra verdens oljeeksportører kan imidlertid berge oss. Kall det et globalt OPEC.
Vi kan imidlertid ikke basere oss på at så skjer. Til dagens oljepris sprenger vi lett handlingsregelen for bruk av oljepenger allerede i 2017. Og jo flere flyktninger vi ønsker å dele oljeformuen med, desto mindre blir det igjen til fremtidige generasjoner av unge nordmenn.
Dette var store ord. Beklager, hvis jeg har støtt noen, mennesker som er mye flinkere enn meg. Ikke ta det personlig. Jeg bare tror dere leser helt feil stoff, er for lite åpne for nye impulser. Og ja, å gå i Oslo i dag er som å gå på Gamla Stan i 1991. Den samme lukkede mentalitet, en følelse av at vi fortjener våre privilegier uansett hva utenlandske priser er.
Og oppgitthet over at verden er som den er. Det er ikke vår feil! Hva er galt med resten av verden?
Må poengtere at jeg kan ta feil. Har visstnok skjedd før. For hvem vet: