Finansavisens sak om norske renter

by | 06. February 2016 | Internasjonal økonomi, Kreditter, Norsk økonomi

Flott artikkel i dag i Finansavisen, om renter. Fremragende journalistikk av Ole Asbjørn Ness. Benytter høve til å videreformidle hva jeg sa.

1.  Hvor lenge vil boliglånsrenten holde seg på dette eller enda lavere nivåer?

Boliglånsrentene spriker mellom ulike kunder, for ulike markeder og ulike belåningsgrader. De beste boliglånsrentene vil trolig stabiliseres på 1-1,5 pst etter at pengemarkedsrentene blir minimert. Dette vil trolig skje i løpet av neste år. Der vil de forbli i overskuelig fremtid. Svakere kunder, høyere belåningsgrader og utsatte geografiske områder vil imidlertid kunne få høyere kredittmarginer enn før. Grunnen til at de beste lån blir billigere er jo at økonomien vil forbli svak i mange år fremover.

 

  1. Hva er de tre viktigste årsakene til at du tror dette?

Tankeskjemaet til Norges Bank og dets venner er feil. Det er intet inflasjonspress i Norge, selv om KPI-veksten er over målet. Det er tvert imot et markert deflatorisk press på kostnadssiden i våre vareproduserende næringer. Kostnadspresset er så stort av lønnsveksten her må bli minimal. Da vil lønnsveksten i Norges holdes lav, så lenge frontfagsmodellen holder.

Analysen av rentens virkning er også feil: Rentekutt som er små og pjuskete avler bare behov for mere rentekutt. Riktignok løftes etterspørselen etter varer og tjenester ved et lite rentekutt, men ikke nok til å redusere arbeidsledighet/overkapasitet. De små rentekutts politikk bidrar bare til økt gjeldsgrad og vedvarende lavkonjunktur med et nær evigvarende behov for lave renter. 

Ta neste rentemøte: Kutter Norges Bank rentene i mars med en hjelpeløs kvarting samtidig som sentralbanksjefen lover folk 2,5 pst inflasjon, vil det neppe påvirke næringslivets investeringsvilje nevneverdig, krona vil forbli uendret, men husholdningene vil akselerere sin allerede bekymringsfulle gjeldsvekst. Til deres store sorg, om noen år.

Faktum er at Norge lenge har vært på vei mot minimerte renter. Skal pengemarkedsrentene minimeres må Norges Banks innskuddsrente bli svakt negativ. Beregninger Eika Gruppen har gjort i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå viser at selv med negative renter vil arbeidsledigheten bare fortsette å stige. En negativ foliorente i Norges Bank blir å så fall den nye normalrenta     

 

  1. Hva vil kunne forandre på denne spådommen din?

De gamle IS-LM modellene peker på finanspolitikken, og økte budsjettunderskudd, som den opplagte løsning. Men gitt kollapsen i oljeinntekter og den skuffende avkastning i oljefondet tror jeg vi kan glemme skatteletter o.l. i årene som kommer.

4. Men rentemarkedet er vel effisient, dvs. at enhver brå endring vil komme overraskende og uforutsigbart, og sjokk er vel sannsynlig også i rentemarkedet?

Veien til renteoppgang går via en depresjon med omfattende konkurser, konflikter og krig. Håper derfor at verden heller blir som Japan. Et deilig samfunn, hvor ingen tror at rentene noensinne kommer opp igjen.

 

På spørsmål om ikke rentene allerede har begynt å stige svarte jeg:

  • Ad markedene: Den japanske ti-åringen er på sitt laveste nivå noensinne, og nær null. I USA prises det i dag ikke inn noen renteheving i år. Den Europeiske Sentralbanken varsler rentekutt i mars, og det er priset inn en reporente på minus et halvprosentpoeng ved juletider. To-års renten i Tyskland er i dag kraftig negativ, og tyske ti-årsrenter når historiske bunner nå på nyåret. I de norske markedene er det priset inn to rentekutt på til sammen et halvt prosentpoeng før oktober i år.

Kategorier

Siste innlegg