Energibobla

Utkast til kronikk i KAPITAL 1/16

Rett før jul kom meldingen om at Kårstøs naturgassdrevne kraftanlegg skulle stenges for godt. Et anlegg som har stått i beredskap ganske så lenge. Dette er bare et mange tradisjonelle kraftproduserende anlegg i Europa som nå blir borte. Nå verdiløse prosjekter, som har kostet eierne mang en milliard kroner.

Det vi her hjemme ofte tenker på som oljepriskollapsen, er egentlig en mer generell prisnedgang i prisen på energi, som har gjort tungt belånte gruver, borerigger, skip og oljeledninger verdiløse. Hvilket også får en til å tenke på hvordan oljeprisen skal komme tilbake igjen til gamle nivåer nå som det er etablert overkapasitet i kull, atomenergi, solcellepaneler og vindmøller. Næringer hvor ingeniører jobber døgnet rundt for å kutte kostnader, og bedre produksjonsmetoder. Med reduserte energipriser globalt som resultat.

Det er også uklart hvor mye av denne kapital som det er mulig å overføre til andre næringer. Økonomer tenker seg ofte at investert kapital er omformbar. Et overflødig næringsbygg kan bli boliger, et skip eller en bil kan brukes til så mangt. Men slik er det neppe med kraftverk, oljerørledninger, borerigger og spesialiserte fartøy. Produksjonsmidler som er i ferd med å ferdigstilles og installeres. Midler som kun kan brukes i energinæringen.

Dagens utfordringer minner mye om verden etter at IT-boblen sprakk ved begynnelsen av dette årtusen. De finansielle tap var enorme, prisene på varene falt kraftig og det tok lang tid før vi var tilbake til normal vekst. Mange selskaper bukket under, og arbeidsledigheten blant ingeniører økte kraftig. Det endte med store strukturendringer, og underveis vardet vanskelig å spå hvilke selskaper som kom til å bli vinnere og tapere. Først i fjor passerte NASDAQ-indeksen toppen fra IT-bobla.

Det vanskeligste med bobler er ikke å spå at de kan sprekke, men å se hvor omfattende og langvarig sprekken kan bli, og spillet som utfolder seg etter at de har sprukket.

Du, som småaksjonær, må tenke deg om, hvis du tror at energikrakket vil spile seg ut på noenlunde samme måte som IT-bobla gjorde. For det første må man være diversifisert, da det eraldri godt å vite hvem som vil klare seg best i tallrike kamper om oljefelt, gjeldsforhandlinger og utprøving av nye teknologier. De sikreste selskapene er som alltid, store selskaper med gode finansielle balanser. Et tredje poeng er at tid kan være kostbar. Oljeprisen skal sikkert en god del opp igjen, men kanskje for sent til at de finansielt mest sårbare selskapene overlever. Av IT-bransjen har vi lært at de virkelige store pengene kunne en tjene på innovasjon. De store IT selskapene av i dag, var relativt små den gangen, men dyktige til å posisjonere seg for den nye tid. Innovative bedrifter i enrgibrnasjen kan blomstre da alle er på jakt etter nye idéer.

Helt til slutt. IT-bobla ga oss enorme overinvesteringer som siden ledet til voldsomme prisfall og en sterk utvikling i bruken av IT. Men mye av veksten i moderne økonomier kan spores tilbake til den rivende økonomiske utviklingen som IT-bransjens vekst, og senere knall og fall muliggjorde.  Renten kom langt ned i kjølvannet av NASDAQ-børsens kollaps, og forble lavere også etter at økonomien hadde begynt å vokse igjen.  Enda bredere enn prisnedgangen på IT-tjenester vil fallet i energipriser slå. En sterk deflatorisk impuls som bedrer kjøpekraften til folk flest på denne kolde, og som sikrer at rentenivåene forblir lave lenge.

Faktum er at nedgangen i energipriser var bare en del av en større boblesprekk, kollapsen i råvarepriser. En kollaps som har sterke negative effekter i de land som har lite annet å selge på verdensmarkedet. Vi får bare håpe at sentralbankene forstår hvor avhengig velferden til hundrevis av millioner av mennesker, og dermed verdensøkonomien, er av et regime med vedvarende lave renter.