Godt å være tilbake på jobb i det nye år, og se børsene i storform – NOT!
Året starter med prediksjoner, og påpeking av risikofaktorer, fra oss makroøkonomer, men ikke at vi skal ha så stor tillit til verdien av vårt arbeid.
Bare i årets første dager overgår virkeligheten fantasien ved at Saudi Arabia helt unødvendig, henretter en lærd Shiite, imanen Nimr al-Nimr. Som om ikke problemene i Midt-Østen var store nok fra før av! Allerede i dag gikk to sunni moskéer i Irak i luften. Sprengt av rasende shia-muslimer.
For finansfolket åpner også året med noe uforutsett, et ganske så uventet børsfall i Kina. Kanskje ikke sjokkerende nytt for de som følger kinesisk astrologi? Vi er tross alt snart på vei inn i apens år, (fra og med 27 januar). Et år hvor vi skal lære å leve med volatilitet, etter hvert som apenes risikotaging går fra suksess til arroganse og ender med knall og fall. Mot slutten av året skal vi visstnok alle ha lært noe av denne reisen, skal en tro astrologene. Buddha vil gi oss alle en lærepenge mot slutten av apens år. Det står i stjernene.
Uansett, hvilken overtro du måtte gå for: Det er vanskelig å se på dagens børsfall som noe annet enn mistillit mot den økonomiske politikken som føres i Beijing.
Noen insidere har vært låst av myndighetene i sine posisjoner fra i sommer av, og det ventes at de skal slippes fri, med mulighet til å selge sine låste aksjeposisjoner, mot slutten av denne uke. Et syltynt grunnlag for et børskrakk.
Markedene ble stoppet i natt, for å ta en kort pause, etter at Shanghai-indeksen falt fem prosent de første timene. Etter at børsen åpnet for handel igjen, tok det ikke lang tid før myndighetene stengte børsen for resten av dagen. Nye kursfall ventes når børsene åpner igjen i morgen.
Det at investorer er villige til å selge inn i et stupende marked er bare et av flere tegn på at kinesiske finansfolk flykter Kina. Andre tegn er stigende emisjoner av obligasjoner, og ikke minst en rask svekkelse av kursen på den kinesiske valuta. Alt dette i markeder hvor myndighetene er aktive.
Hva kan det være investorene reagerer på? Media fokuserer på de siste svake nøkkeltall fra industrien, men disse kan umulig sjokkere, egentlig er ikke svake industritall ikke annet enn det man måtte vente.
Vel, jeg har vært innom Kinas multiple kriser før:
- Miljøutfordringer som tidvis tvinger næringslivet i hovedstadsområdet til å stenge ned aktivitet. Til og med flyplassene ved Beijing har tidvis vært stengt – helt fånyttes.
- Manglende omstillinger fra industri til mer moderne tjenesytende næringer
- Et umodent finanssystem hvor markeder ikke får lov til å fungere fritt.
- Et politisk system som går lenger og lenger mot diktatur. En definitiv ulempe i vår informasjonsdrevne verden, hvor det nettopp er debatt, usikkerhet og uenighet som preger suksessrike virksomheter.
- En inngrodd korrupsjonskultur, som man tar tak i ved å fengsle de verste forbryterne, forutsatt at de også er motstandere av Kinas allmektige leder Xi Jinping.
Vil du virkelig ønske å ha sparepengene dine et slikt sted?
Kinesiske investorer ser i hvert fall ut til å ønske seg vekk. Og penger har de nok av. Om lag 20 trn USD skal en tro Boston Consulting Group. En kontantstabel som øker raskt, nå som tallrike kinesere forbereder seg til magre pensjonsår ved å øke sin finansielle sparing. Derfor er det stort potensiale for videre kapitalutgang, med svekket Yuan-kurs til følge.
Noen hevder at den kinesiske børsen ikke har samme rolle som vestlige børser, hvor børskursene avspeiler analytikernes beste gjetning på næringslivets verdier og fremtidsutsikter. Shanghai og Shenzen børsene er mere lik kasinoer, med momentuminvestorer som preges av overreaksjoner, både opp og ned.
Men børsene har andre funksjoner. I et banksystem hvor småbedrifter har vanskelig for å låne, har børsene vært en mulighet til å hente egenkapital. Det har dessverre også hjulpet innsidere til å selge seg ut, for så å gjerne smugle de frigjorte midler ut av landet.
Den eneste langsiktige løsning på dagens uro er mer informasjon og åpenhet. Mer frihet, mindre sensur og skritt i retning av å gjøre rettssystemet mer uavhengig av kommunistpartiet. Konkurser og børsfall er ikke så farlig hvis de skyldes begivenheter i privat sektor som ikke er styrt av myndighetene. Potensielle nye investorer er det nok av i Kina, men de må ha trygghet for at spillets regler følges før de kan se en klar oppside. Og jo mer kommunistpartiet fester grepet, desto mindre tiltro får småinvestorer til at børsen er preget av fair play.
Faren er at så ikke skjer, at det ikke kommer dereguleringer med frihet til å utveksle informasjon og bedre rettsvern for minoritetsaksjonærer. Faren er at behovet for langsiktig frihet, forsøkes tilfredstiltet av en serie velmente, men kortsiktige markedsregulerende tiltak. Ad hoc inngrep som kommer uventet, og som bare forsterker volatiliteten i det som allerede er et av verdens mest nervøse markeder.
Du ender opp med å klø deg i hodet og spørre, som Nobelprisvinner Paul Krugman gjorde i sommer: Skjønner makthaverne i Beijing seg på finans?
Vel, 2016 er kommet. Og volatilt vil det bli Vi er tross alt på vei inn i apens år.