Etter å ha vært på en lang forretningsreise er det få ting som er deiligere enn komme inn for landing fredag ettermiddag til Gardermoen flyplass. Hvor det venter en kort togtur hjem. Hjem til helgkos.
Etter at oljeprisen kollapset, med de nødvendige rentekutt som medisin, har det vært litt opp og ned i boligmarkedene våre. Men nå, i høst, kommer de altså inn for landing. I det meste av kongeriket, skal en tro oktober-tallene fra Eiendom Norge.
I oktober var nedgangen i boligprisene på 1,2 pst fra foregående måned. En noe svakere utvikling enn det vi normalt ser for denne høstmåned. Et vedvarende stort utbud av boliger ved månedsskiftet tilsier at vi vil se en lignende nedgang i hver av årets to siste måneder.
For året som helhet får vi da en boligprisvekst på om lag 5 pst fra gjennomsnittet i 2014. I 2016 ventes mindre enn det halve av dette igjen. To prosent boligprisvekst for 2016 ser ut til være et realistisk anslag.
Festen er med andre ord definitivt over i det norske boligmarked, når en ser bort i fra populære nisjer i de store byene. Det betyr ikke at vi står foran noe landsomfattende boligkrise. Gjennomsnittsprisen per kvadratmeter i Norge er bare 36 000 kroner per meter, og du får eneboliger for om lag det halve av dette, bare en kort kjøretur unna storbyene.
Det er heller ingen kø av spekulanter ála 2007-2008 hvor det var taxisjåfører og politifolk som kjøpte fire-fem leiligheter i slengen, som så plutselig rømte landet da festen var over. I år har det vært langsiktige investorer som har drevet kravet til avkastning på leiligheter i Oslo og Bergen sentrum ned til om lag 2 pst. Altfor lavt til å tåle en renteoppgang, men faren for at smeller er ikke stor. Det er jo bare lavere renter i sikte. Noe jeg kommer tilbake til.
Dette betyr ikke at prisutviklingen vil forbli på det jevne over hele landet. Oljefylkene Vest-Agder og Rogaland ser ut til å kommet inn i et spor med en prisnedgang på 2-3 pst pro anno. Samtidig meldes det om ville budkamper på de mest populære boliger i hovedstadsområdet. I resten av Norge er det meste av prisene ganske stabile eller svakt stigende.
For landet som helhet venter det bare små endringer i boligprisene i årene fremover. I vårt scenario for årene 2006-2022, som vi utarbeidet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, vil boligprisene fortsette oppover i de nærmeste år, for så å fall tilbake i det arbeidsledigheten nærmer seg seks prosent av arbeidsstyrken.
Et vesentlig poeng i dette scenarioet, ‘syv magre år for norsk økonomi’ er at Norge ikke bare må kutte helt til vi har en negativ foliorente i Norges Bank. Foliorenten må faktisk holdes negativ frem til 2023, slik at den økonomiske veksten kan stabiliseres på om lag halv annen prosent per år.
Selv i et slikt scenario vil altså den økonomiske veksten bli relativt moderat, med stigende arbeidsledighet som resultat. Denne gang er det ingen inflatorisk boom for norsk økonomi. En boom som kunne utløses av slike historisk lave signalrenter.
I årene som kommer blir det som nevnt ganske så blandete markeder. Svakt der hvor oljebransjens problemer mer enn oppveier de positive ringvirkningene, som skapes av det lave rentenivået. Sterkt kan imidlertid markedet bli der hvor oljeindustrien er fraværende.
Her vil jeg gjette på at indre strøk, og grensetraktene mot Sverige vil bli vinnerne. I disse områder får man jo også særskilt stor glede av den svake kronekursen. I grensetraktene er også boligprisene relativt lave. Små kroneøkninger i budrundene kan gi sterk prosentuell prisvekst.
Det vil dermed fortsatt være penger å tjene for de som investerer i de riktige segmentene av eiendomsmarkedene.
Det norske boligmarked har de siste tredve år vært igjennom en eventyrlig reise, med mange dramatiske opp- og nedturer. I en æra hvor rentene forblir stabilt lave, og den økonomiske veksten svak, er det imidlertid grunn til å anta at boligprisene kommer inn for landing.
Tenk så herlig. Komme utslitt hjem fredag ettermiddag, og sette seg i godstolen uten en eneste tanke knyttet til boligens fremtidige verdiendring. Gleder meg allerede.