Alltid artig å få komme på Valebrokk&Co, hvor jeg var i går. Denne populære podcast, som ser ut til å sette en ny standard for økonomisk debatt i podcastform, gir rom for litt lengre utlegninger om økonomi enn de fleste andre fora tillater.
Var der i går for å snakke om prognoser Eika Gruppen har laget i samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB).
I lengre tid har jeg savnet en prognose som viser en lysegrå fremtid for norsk økonomi. Ingen krakk eller kriser, ei heller noen ny oppgangstid drevet frem av hopp og byks i våre eksportpriser. Et scenario, hvor det går det jevne, som seg hør og bør i et av verdens rikeste land. Med en oljenæring som gradvis skal miste fart.
Etter å jobbet med Statistisk sentralbyrås eminente forsker Torbjørn Eika, fikk vi laget et fremtidsscenarie, som forskeren kaller dystert, men som egentlig er ufattelige spennende fordi det er en av få prognoser som er dørgende kjedelig.
Et scenario hvor det meste fortsetter som i dag.
Det har også vært en utfordring å lage scenarioet langt nok. Heldigvis har Statistisk Sentralbrå maktet å få frem et scenario, med syv år, uten krakk krise, eller noen sterk oppgangsperiode.
I utgangspunktet er det verdt å merke seg at det er fort gjort å trå feil. Noen fallgruver som det er lett å ramle i når en lager konjunkturfortellinger bør merkes:
– The narrative fallacy. Det å lage pene kurver, hvor en underslår hvor uventet utviklingen har vært, gir et mer harmonisk bilde av historien enn det finnes grunnlag for. Også prognosene mangler sjokk og uforutsette hendelser som vi må regne med vil komme. Ingen svarte svaner å se i dette scenario.
– Heroiske forutsetninger som gir dramatiske konklusjoner i prognosene. Noen prognosemakere spår oljepriser på 75 USD per fat- HURRA. Andre er sikre på at den blir 40 – LANDESORG.
Markedene priser inn i skrivende stund at oljerprisen blir liggende på om lag 60 USD som gjennomsnitt for 2016-2022, noe vi også antar.
– Relasjoner mellom økonomiske variable i modellen som ikke er realistiske. Når en velger å bruke det velutviklede modellverktøy i SSB, fanges en også av strukturrelasjoner som strider mot ens intuisjon. Imidlertid er det jo noe av poenget med oppgaven. Å la modellen overprøve ens intuisjon. That’s life.
Utallige antagelser gjøres, mange av dem ubevisste. De viktigste jeg er bevisst på er:
– Lav økonomisk vekst i verdensøkonomien og ingen prisvekst på varer gjennom perioden
– En oljepris som stabiliseres på om lag 60 USD fatet
– Renter i Euro-landene som holdes nær null gjennom hele perioden
– Norske styringsrenter som blir svakt negative. Et scenario som ligner mye på alternativbanen i Norges Banks Pengepolitiske Strategirapport nr 3. 2015
– En halvering av rentemarginen for rammelån til boligformål fra 2014 til 2022
– Oljeinvesteringer som faller til og med 2019, for deretter å flate ut
– En svak styrking av kronekursen år for år
– Svakt ekspansiv finanspolitikk gjennom hele perioden
Scenariet er som nevnt bygget ved hjelp av modellverktøyet i SSB, med sine estimerte relasjoner mellom ulike makroøkonomiske størrelser. Statistisk Sentralbyrås forskere synes scenarioet er usedvanlig pessimistisk, men selv klarer jeg ikke se annet enn at det er ganske så forventningsrett.
Dette er et scenario med lav økonomisk vekst, men ikke lavere enn det vi opplever i år. En lavvekstperiode som videreføres gjennom årene 2016 – 2022 med vedvarende lav inflasjon som resultat. Et scenario en kan kalle ‘de syv magre år’.
En av de viktigste konklusjonene fra arbeidet er at minimerte renter ikke er noe fare for norsk økonomi. Faktum er at selv med en negativ foliorente i Norges Bank fra og med 2018, vil arbeidsledigheten stige gjennom hele prognoseperioden. Stige om lag i samme tempo som den har gjort i høst. En kan nesten si at Norge ikke vil makte å stabilisere sin økonomiske utvikling uten en overgang til negative foliorenter.
Rapporten kan lastes ned her.