Få ting er bedre til lunsj en assorterte dim sum, små kinesiske delikatesser som gir deg mulighet til å utforske smaksbomber fra et verdens mest spennende kjøkken. Artig er det å teste ut disse små kreasjonene uten å vite nøyaktig hva du får. Ikke alt er velsmakende. Av og til har det gått gærnt for meg. Litt magesjau har det tidvis blitt.
De siste BNP-tall fra Midtens Rike har for tiden noe til felles med kinesiske lunsjdelikatesser. De var relativt små, innholdet i dem er usikkert, men det går an å si noe om hvordan tallenes kvaliteter og hva det innebærer for verden, etter at vi har fordøyet data.
Så hva viser tallene?
BNP- vokser nominelt i 3. kvartal i år med en årlig rate på 6,2 pst fra samme kvartal i fjor. En BNP-vekst som i volum heter 6,9 pst, siden Kina nå er i deflasjon, med et beregnet prisfall på 0,7 pst.
Allerede her er det en viktig godbit for verdens renteanalytikere. Verdens største industriprodusent har deflasjon, noe som de selvfølgelig vil eksportere til alle verdens kriker og kroker. Dagens tall bidrar til å øke behovet for rentekutt i vestlige land, og hindre at de stiger i USA og Storbritannia.
Samtidig øker kredittveksten sterkt, en årlig rate motsvarende 20-25 pst av BNP. Dette lover på ingen måte godt for kredittkvaliteten i Kinas banker. Banker som naturlig nok er på billigsalg med en pris/bok på 0,6 til 0,8, for aksjene som noteres på den velrennomerte på Hong Kong børsen. Hvor ille kredittmarkedene er for tiden, er det ingen forunt å vite. Beijing har så langt forsøkt å glatte over betalingsproblemer i mye av tungindustrien ved å tvinge de statseide bankene til å gi nye lån, der de gamle, som mang en bedrift har problem med å gjøre opp, forfaller.
Mange analytikere jubler i disse dager for at BNP-veksten ble marginalt høyere enn ventet. Imidlertid er det ingenting i tallene som bærer bud om noe trendskifte i kinesisk økonomi.
- Investeringer vokser nå svakere enn de har gjort siden 2000.
- Elektrisitetsproduksjonen var faktisk marginalt lavere i september enn i samme måned året før.
- Anekdoter tilsier at nyboligsalget nok en gang falt tilbake i september, etter et positivt blaff i sommer.
Alt dette i en økonomi med ekstrem kredittvekst. Privat konsum holdes oppe av en lønnsvekst som fortsatt vokser med 5-10 pst i de fleste næringer. Svak lønnsomhet i det meste av næringslivet tilsier imidlertid at også lønnsveksten gradvis vil gå ned.
Myndighetene ser et dilemma i kredittpolitikken. De ønsker å stimulere forbruk og investeringer, men ikke skape nye kredittbobler. Småbedriftene som er avhengig av uformelle og uregulerte nettverk for å skaffe seg kreditt, kan rammes av nødvendige innstramninger i reguleringene av det som stort sett er lysskye virksomheter.
Derfor er det ikke uten grunn at myndighetene tar med silkehansker på pantlånere i smauene til de kinesiske storbyene, og gruer seg til den dag de må la statseide bedrifter gå overende.
Rentekutt og børsoppgang kan gi en verdipapirbobler, som ender med store tap for kinesiske småsparere.
Toneangivende analytikere som Charlene Chu (tidligere i FITCH), har i flere år påpekt at Kina har to veier å gå. Via konkurser, store kredittap og etter hvert en fornying av næringslivet som ville gjort fugl fønix stolt. Den amerikanske modell for å komme seg ut av kriser, kan man kalle denne hestekuren.
Alternativet er den japanske sti hvor lånene rulleres og mulige tap gjemmes unna. Bedrifter uten livets rett får fortsette som før, uten smertefulle omstillinger. Deilig er det å slippe konkurser, nød og sosial uro. Men Japans erfaringer tilsier at det da kun blir små forbedringer i levestandarden for kinesere flest, i årene som kommer resultat.
Mye tyder på Kina velger seg den japanske variant, i hvert fall i første om gang. Frykten for sosial uro er stor.
I så fall har vi flere rentekutt i vente, mens gjeldsbyrdene bare for lov til å ese ut.