Kinas statsminister skal visstnok ha fortalt den amerikanske ambassadør så tidlig som i 2007 at kinesiske BNP-tall ikke var til å stole på. Og det før finanskrisen gjorde det på moten å sette strenge offisielle mål på dette nasjonalregnskapstall, som jo umulig kan finstyres.
Ikke at analytikere bryr seg. Tall er tall. Der vi år om annet samvittighetsfullt noterer ned BNP-tall som kineserne mirakuløst spytter ut allerede 20. januar året etter, tar vi gjerne noen forbehold, før vi skriver videre, med de offisielle tall som sannhetsvitne.
Hvilket igjen reiser spørsmålet:
Hva er det vi egentlig vet om kinesisk økonomi? Fint lite kanskje, men her er noen tall jeg tør å stole på.
- Minus 3,71 millioner. Det er endringen i yrkesbefolkning i løpet av fjoråret. OK, også dette tall publiseres tidlig på nyåret, men det er i hvert fall grunn til å regne med at yrkesbefolkning nå er fallende. En prosess, som har vart noen år, og som trolig er nær evigvarende.
- 54 som er et mye brukt estimat den gjennomsnittlige pensjonsalder i Kinas større bedrifter og i den offentlige sektor.
- 207 pst av BNP. Det er størrelsen på den offisielle gjeld publikum har i offisielle kanaler (total social financing), målt relativt til de overnevnte dubiøse BNP-tallene. Kredittveksten målt på denne måte øker med en årlig rate på om lag 12 pst for tida. Hvis den nominelle BNP-vekst, er om lag det halve av denne vekstrate, vil gjeldsgraden øke motsvarende 18 pst av BNP per år. Er det derimot grunn til å tro at akkumulert BNP vekst har vært overvurdert motsvarende en tiendedel av verdiskapingen, vil gjeldsgraden nå øke i en årlig takt på 20 prosentpoeng av BNP.
- Pluss 2 pst. I følge (de tvilsomt sterke) BNP-tall økte brede mål på vareproduksjon (industrial production) med svake 2 pst fra 2. kvartal i 2014 til samme kvartal i år.
- 47,8 er nivået på den innflytelsesrike innkjøpsindeksen. 50 er normalen, alt under er dårlig nytt. Indeksen svekket seg markert i juli, hvilket får en til å tro at også 3. kvartal for industriproduksjonen blir svakt,
- Minus 5,4 pst er nedgangen i produsentpriser i året frem til juli. Ganger vi de usikre volumtall (+ 2 pst i 2. kvartal) og priser (-5,4 pst i juli) ser vi at verdien av industriomsetningen viser betydelige fall.
- Pluss 1,6 pst som er veksten i konsumprisene i året til juli. Om lag det halve av hva myndighetene ønsker seg (inflasjonsmålet er 3 pst)
- 30 pst som er den effektive revalueringen av den kinesiske valutaen siden finanskrisen høsten 2008. IMF vurderer det slik at den kinesiske Yuan ikke lenger er undervurdert. Ikke til å undres over at de nå ønsker å reversere noe, eller mye, av denne realappresieringen.
- 2 pst om dagen, som er den maksimale devaluering som Kina kan ta innen for sitt nye valutaregime, med en ‘crawling peg’.
Ok, så er det mange andre tall jeg kunne lagt vekt på, men jeg trenger ikke flere punkter for å trekke de linjer jeg ønsker.
Kina har en fallende befolkning, med høy og raskt økende gjeldsgrad. Industrien er – til tross for den ekstreme kredittveksten – på randen av resesjon, hvilket bringer hele den kinesiske økonomi på skuddhold av deflasjon.
Kredittapene vil nødvendigvis eksplodere, gitt at enorme mengder kapital brukes til å investere, uten at hverken produksjon eller priser øker nevneverdig.
Æraen med særskilt sterk økonomisk vekst i Kina, og ditto Yuan styrke, er nå definitivt over, og spørsmålet vi må stille oss er hvor mye den kinesiske valuta nå skal falle.
Det er ikke godt å vite. Det avhenger heller ikke bare av problemene i Kina.
De fleste øst-asiatiske økonomier har en tung Yuan eksponering, og er svært så sårbare for kinesisk uro. Litt på samme måte som Nord- og Sør-Amerika domineres av den amerikanske dollar, og Europa av Euro, blir Asia et Yuan fokusert område, hvor mange land vil forsøke å devaluere i takt med Yuan.
Kina vil trolig gradvis slippe valutakursen sin ned, når markedsfoholdene er slik at det ikke blir for mye støy rundt nedjusteringene.
Selv tror jeg en $ /Yuan 7,00 er innen rekkevidde før årsskiftet, men selv en slik kurs vil neppe hjelpe kinesisk økonomi all verden. Valutakursendringen mot den amerikanske dollar blir ikke stor, og mange av kinesernes argeste konkurrentland vil forsøke å følge på de kinesiske kursendringer.
Men det er alltid vanskelig å spå. Onde tunger vil si at norske valutakursprognoser er like lite pålitelige som kinesiske BNP tall!