Av en eller annen grunn kom jeg i dag til å tenke på han som vant i Lotto. Mangemillionær ble han. Var usedvanlig flink, rett og slett meget dyktig, til å plukke tall. Eller var han kanskje bare heldig? Nei, selvfølgelig ikke, dyktighet må det ha vært!
I dag presenterte Statistisk Sentralbyrå sine prognoser for norsk og internasjonal økonomi frem til 2018, hvor det spås ny oppgang mot slutten av prognoseperioden. Fordi vi er flinke. Den oppgangen vi har bak oss, drevet av en skyhøy oljepris, var selvfølgelig ikke flaks.
Det kan godt være at vi er særskilt flinke, men akkurat hvorfor vi, med vårt kostnadsnivå skulle lettere klare å omstille oss enn våre naboland er for meg en gåte.
Anders Borg, tidligere svensk finansminister, påpekte denne uken at Europa stagnerer. Og Norge er en del av dette kontinent. Det siste året har vi blitt langt mer lik de av våre naboland som aldri har vunnet i Lotto.
Land som har mindre omfattende trygdeordninger som alternativ til det å ta arbeide, enn vi har. Lønnsnivået deres kan være det halve av vårt, og de er tross en mer integrert del av verdensøkonomien.
Og vår politikk?
Nesten daglig får vi nye bevis på at Stortinget også kunne trenge litt omstilling.
Morgennyhetene preges av :
– De borgerlige partiene som går til valg på at de ikke vil ha boligskatt i Oslo.
– SV – toppen Heiki Holmås som vil droppe utbyggingen av E 18, vestfra til Oslo.
For å ta boligskatten først. I går fikk vi tall for boligomsetningen i Norge, hvor hovedstadsområdet peker seg ut (sammen med Tromsø) som et av få områder hvor det er fare for problemfylt sterk prisvekst i boligmarkedene.
Boligskattene våre forsterker denne negative vurdering. Der vi kunne virkelig kunne hatt god bruk for boligskatter, er der de ikke eksisterer; Hovedstadsregionen.
Der hvor vi har boligskatter som river, som i deler av Agder-fylkene, bidrar de lite til å stabilisere markedene. Tvert imot.
Med andre ord har vi et skattesystem som forsterker ubalanser, og gjør Norges Banks jobb med å kutte rentene vanskeligere enn nødvendig. Rentekutt som gir en svak kronekurs er den beste hjelpen norsk næringsliv kan få i sine forsøk på omstillinger. Men det er også dyre Oslo-leiligheter som hjelpes mest av fallende lånekostnader.
Mai-tallene for boligmarkedene, hvor Oslo nok en gang peker seg ut som vårt sterkeste boligmarked, bare understreker behovet for et nasjonalt boligskattesystem til erstatning for de kommunale. Men våre politikere nekter å omstille skattepolitikken.
Når det gjelder veiutbygging i hovedstadsområdet, har det alltid vært en gåte hvorfor selv idealistene på Stortinget insisterer på å satse ti-tallsmilliarder kroner på arbeidsplasser og kulturbygg i Oslo 1; det absolutt mest trafikkerte området i Norge.
Køene kommer ikke av seg selv. Politikere bare elsker å lansere nye prestisjebygg innenfor bompengeringen i Oslo. Via flyktningpolitikken ønsker de fleste politikere også at mennesker fra andre verdensdeler skal gjøre Oslo til sitt hjem. Mennesker som presumptivt også skal ut på veiene om morgenen?
Er det mulig med litt omstilling også på våre politiske dagsordener? Det går an å hjelpe folk i nød, uten å tvinge dem og deres familier å flytte fra andre verdensdeler til Groruddalen.
Politikerne burde i hvert fall kunne ta til ordet for å flytte sine egne arbeidsplasser ut av Oslo sentrum. Mitt forslag er at Stortinget flyttes til Eidsvoll, blant annet fordi de har fått oppgradert toglinjene dit, men med moderne teknologi er det fint mulig å flytte Stortinget også til andre deler av landet.
Det er også gjennomførbart å flytte Norges Bank ut av bykjernen. Hva med Notodden?
Flytting av slike tunge institusjoner vil redusere presset på Oslos boligmarked, veinett og på hovedstadens arbeidsmarked. Norges Banks jobb vil bli enklere.
Det er i det hele tatt litt underlig at makroøkonomer, sentralbankfolk og politikere har fått det for seg at omstillinger ikke skal gjelde dem selv, bare resten av befolkningen.
Men hvem vet, kanskje går det bra? Kanskje vi egentlig ikke trenger å omstille oss. Vi er dyktige nok til å få et nytt oppsving i verdensøkonomien eller i oljeprisen. Det er også mulig å satse på at vi også i fremtiden skal ha flaks.