I går skjedde det noe oppsiktsvekkende i de normalt så fredelige salongene sentralbankfolk vanker i.
Toppsjefen i det internasjonale pengefondet (IMF) Christine Lagarde advarte den amerikanske sentralbanksjefen om å ikke heve renten for tidlig. Som kjent har rentene i USA vært minimert de siste seks år. Helt uhørt at en toppsjef i IMF formaner den amerikanske sentralbanksjefen om å endre pengepolitisk strategi. Men hun ba amerikanerne droppe renteøkning i år, for heller å komme tilbake til saken ut på nyåret.
USAs økonomi trenger neppe null i sentralbankrente lenger. Nå som den amerikanske økonomien er på god vei mot full sysselsetting, tror de fleste økonomer at amerikanerne med god samvittighet kan heve rentene sine i september i år. Den siste arbeidsmarkedsrapporten viser at antall sysselsatte steg med hele 280 000 i mai. Lønnsveksten er også høyere enn den var på denne tid fjor, med en 12 mnd vekst på 2,3%.
Så hvorfor ikke heve renten? Vel, det er tre grunner, egentlig bare én, men altså tilsynelatende tre grunner til at den amerikanske sentralbanksjefen Janet Yellen bør være forsiktig med å øke sentralbankens utlånsrente i år.
Det første er at selv om det kunne tenkes at innenlandske forhold skulle tilsi at rentene burde heves, er verdensøkonomien og spesielt de fremvoksende økonomier svært så sårbare for økte dollarrenter. I de seks årene hvor dollarrentene har vært minimerte, lånte bedrifter, husholdninger og den offentlige sektor i Latin Amerika, Afrika og Asia enorme mengder dollar. Midler som ikke alltid ble vettugt investert. Blir det økte renteutgifter å betale vil de mest forgjeldede landene kunne få pustebesvær. Det kan det bli svært så vanskelig for dem å gjenvinne sin økonomiske helse. Folkeopprør truer.
Bare en liten renteøkning kan i enkelte tilfelle gi dramatisk økning i samlede lånekostnader fordi markedene repriser konkurssannsynlighetene. En økning i sannsynlighet for mislighold av dollarlån blir fort selvoppfyllende. Jo dyrere det blir for en skrantende økonomi å finansiere seg, desto mer sannsynlig er det jo at den ikke klarer å betjene sine forpliktelser. Og jo dyrere blir det i neste omgang for landets banker, og bedrifter å låne penger.
Derfor er det kanskje ikke uten grunn at sentralbanksjef Yellen har tenkt å utebli fra det prestisjetunge sentralbankseminaret i Jackson Hole på sensommeren. Et seminar hvor mange sentralbanksjefer fra fjerne himmelstrøk pleier å delta. Her kan det bli bråk.
Den andre årsak til at USA bør utsette sin varslede renteheving er beslektet med den første. Men nå er de snakk om innenlandske kredittmarkeder i USA.
Skulle amerikanerne heve renten i en verdensøkonomi hvor de fleste land sliter, kan verdien av den amerikanske dollar skyte så mye i været, at det rammer amerikanske bedrifter hardt. Så sterkt kan tilbakeslaget bli at bedriftenes kredittmarginer øker, og deres aksjekurser faller. Skulle vi få et regelrett børskrakk, ville også innenlandsk etterspørsel i USA være sårbar for en ny resesjon. Både konsum og investeringer kan falle.
Den tredje årsaken er risikobildet. Sett at vi tar feil, og at den amerikanske økonomien ikke er så sterk som dagens nøkkeltall tilsier. Det er trolig større fare for at man er for tidlig med å heve rentene slik at inflasjonen aldri tar fart, enn at man gjør den tabbe å være for sent, med en inflasjon som skyter over målet på 2 pst .
I sum er det egentlig såre enkelt. Vi lever i en aldrende gjeldssatt verdensøkonomi hvor likevekstrenta i sentralbankene er om lag null. Heving av renta i denne lavvekst æraen, med fallende yrkesbefolkninger i mange land, og uten nevneverdig pris- og lønnsvekst i OECD-området som helhet, er og blir hasardiøs pengepolitikk.