Nå, i uka før Norges Bank skal avholde sitt rentemøte kan det være verdt å komme tilbake til de ulike argumentene for at renten skal forbli minimerte i de modne industrilandene.
Argumentene er forskjellige, men skal i dagens blogg kun omhandle konjunkturelle spørsmål. Takket være professor J. Bradford de Long, en av nestorene i makrobransjen, starter vi med et sitat fra den store kloke bok (The general theory of employment, interest and Money, JM Keynes). Som professoren selv sier:
…I think Chapter 22 of the General Theory is enduringly relevant:
It may, of course, be the case — indeed it is likely to be — that the illusions of the boom cause particular types of capital-assets to be produced in such excessive abundance that some part of the output is, on any criterion, a waste of resources; — which sometimes happens, we may add, even when there is no boom. It leads, that is to say, to misdirected investment. But over and above this it is an essential characteristic of the boom that investments which will in fact yield, say, 2 per cent. in conditions of full employment are made in the expectation of a yield of, say, 6 per cent., and are valued accordingly.
When the disillusion comes, this expectation is replaced by a contrary ‘error of pessimism’, with the result that the investments, which would in fact yield 2 per cent. in conditions of full employment, are expected to yield less than nothing; and the resulting collapse of new investment then leads to a state of unemployment in which the investments, which would have yielded 2 per cent. in conditions of full employment, in fact yield less than nothing.
We reach a condition where there is a shortage of houses, but where nevertheless no one can afford to live in the houses that there are. Thus the remedy for the boom is not a higher rate of interest but a lower rate of interest! For that may enable the so-called boom to last. The right remedy for the trade cycle is not to be found in abolishing booms and thus keeping us permanently in a semi-slump; but in abolishing slumps and thus keeping us permanently in a quasi-boom
I dag prises det inn tre-fem rentehevinger i USA ut 2016, litt avhengig av hva slags risikopremier du legger til grunn.
I Europa har obligasjonsrentene steget kraftig i den senere tid. Markedene har tro på en eller annen slags normalisering av økonomien, ikke minst takket være sterke sysselsettingstall fra USA den siste måned.
Vi har imidlertid lett for å glemme hvor avhengig verden har vært av lave renter i årene etter finanskrisen. Ikke bare fordi at låntagere som bø opp verdier på aktiva i troen på at de kunne gi tre ganger så høy avkastning som realistisk mulig (J. M: Keynes sitt eksempel).
Disse investorene trenger selvfølgelig minimerte renter for å kunne holde liv i de investeringer som man trodde skulle gi 6 pst avkastning i en idealisert verden, men som viste seg bare å gi 2 i den virkelige.
Nei, langt viktigere er det at minimerte renter må til for å få nye generasjoner til å satse på fremtiden. Satse på utdanning, på å stifte familie, lage bedrifter, skrive bøker og ta lange utdanninger. (Om enn ikke nødvendigvis i den rekkefølge.)
Det er heller ikke slik at de som lider av inflasjonsfrykt trenger å gripe til sovepillene sine. Bare tenk, Ja dette er den lengste amerikanske konjunkturoppgangen i manns mine. Og ja, sysselsettingen var overraskende sterk.
Men bare tenk, virkelig tenk så det knaker på at:
– Det er fortsatt en halv million færre amerikanere i heltidsjobb i dag enn det var sommeren 2007.
– Det er fornyet vekst i Euro-landene, men sysselsettingen totalt (både hel- og deltid) er fortsatt lavere i år enn den var sommeren 2007.
– I Norge er antall nordmenn i arbeid lavere enn det var i 2008.
Det er greit at det er litt bedre tider, enn det var på det verste, og at folk flest overlevde finanskrisen.
Noe helt annet er å si at krisen er over, med snarlig retur til gode gamle dagers vekstrater. Som vi skal se av de neste dagers blogger, har de senere års svake økonomiske gjenninnhenting bare gitt oss en myk overgang til lavvekstæraen. En lavvekstæra som vil vare i overskuelige fremtid fordi den preges av fire tunge trender. En lavvekstæra som nødvendiggjør minimerte renter også i Norge.