Noen ting er kanskje bare ikke ment å være.
Hvis Hellas går ut av Euro-sonen, er det i hovedsak fordi grekerne ikke ønsker eller makter å føre en økonomisk politikk som muliggjør medlemskap i den felles europeiske valutaen. En kan bare håpe at dette er i tråd med den greske folkeviljen.
Grekerne var på god vei til å klare omstillingene. De senere års reformer av gresk økonomi førte økonomien tilbake til et forløp som kunne gitt solid økonomisk vekst i år. Men veksten var bare lys i enden av en lang tunnel. Fra en topp i 2008 falt BNP med mer enn en fjerdedel frem til 2013. Etter det har økonomien stabilisert seg, før vi altså lå an til et oppsving i inneværende år med en BNP vekst på om lag 3 pst. Dette var prognosen rett før den nye regjeringen overtok roret i januar. Et oppsving som ble avblåst, da den nye kommunistvennlige regjeringen overtok styringen av landet tidligere i år.
Nå ser det ut til at grekerne gir opp. I sine egne øyne fordi europeere ikke er rause nok. Men husk i EU-budsjettene for 2015-20120 ligger det bevilgninger til de 11 millioner grekere på til sammen 300 mrd norske kroner. Gaver fra andre EU borgere til Hellas.
Wolfgang Münchau er en kjent kommentator som i dagens Financial Times råder grekerne å velge konkurs fremfor å akseptere de innstramningene som fortsatt EU-medlemskap vil kreve.
Kanskje like greit å slå seg konkurs ført som sist, men det er uansett et nederlag. Dagens halv-kommunistiske regjering i Athen har egentlig ikke noen strategi for gi å Hellas fornyet økonomisk vekst. Grekere ser nå ut til å velge bort å være en del av et moderne pan-europeisk styresett. Overlat til seg selv blir dessverre den greske befolkning et lett bytte fra de som ønsker å suge mest mulig ut av statskassa. Gavene fra nord vil utebli.
En gresk statsfinansiell konkurs burde kunne unngås. Men grekerne må våkne og forstå hva som er på spill. De er bedre tjent med overstyring fra Brüssel enn sitt eget selvstyre og egen valuta.