Musikken buldrer, og den vakre, lettkledde tenåringsjenta som er alene hjemme, går selvfølgelig ned i kjelleren med en brødkniv i sin skjelvende hånd. Hun kan jo ikke gjøre annet, enn å gå ned kjellertrappa, for å møte den halvgale strupekutter som venter på henne. Det er tross alt en skrekkfilm vi ser!
Litt på samme måte går sentralbanker i gang med en ekspansiv pengepolitikk som vil gjøre problemene større – på et senere tidspunkt – alt annet like. Noe de vet utmerket godt. Renter kuttes maksimalt, men hvis ikke noen strukturelle reformer gjennomføres, så står samfunnene svakere ved neste lavkonjunktur fordi gjeldsbyrden er større, uten at problemene som skapte lavkonjunkturen er løst. I dag meldte Statistisk Sentralbyrå at varekonsumet i Norge gjorde et byks i april. Et hopp som trolig var finansiert ved redusert sparing og/eller økte lån.
Det er mange forhold som trekker i retning av lavere rente i dagens samfunn; demografi, overkapasitet i mange næringer og teknologisk fremgang som kutter kostnader. Men sentralbankenes adferd gir sitt bidrag til null i rente. Rentekutt uten strukturelle reformer av økonomien, avler behov for stadig nye kutt.
Kort fortalt søker man å løse økonomienes strukturelle problemer med billige penger. Der sentralbanken kunne ha brukt pisken, holdt pengepolitikken stram og dermed tvunget frem smertefulle reformer, vil en moderne sentralbank alltid reagere på dårlige tider – uansett årsak – med å kutte rentene, bidra til lavere kredittmarginer og holde en svak valutakurs. Satt på spissen kan en si at jo mindre fornuftig den økonomiske politikken er, desto mer vil sentralbanken hjelpe til, bare arbeidsledigheten blir smertefull nok.
Sentralbankene sikrer at det ikke blir en slik nød at naken kvinne lærer å spinne. Hun kan jo bare låne mer.
Derfor ligger det en viss logikk i at ting ikke blir varig bedre ved kutt i rentene. Ja, det blir en liten lånefinansiert opptur når rentene faller, men ingen ny vekstmotor. Litt på samme måte som man tar seg en lånefinansiert drink i dårlige tider, vil tidene fortsatt være dårlige når du bli edru igjen. Gjelda i baren er imidlertid blitt litt større.
Ikke misforstå: Jeg ser ikke noe alternativ til å kutte rentene videre, og helt til null i Norge vil den nok før eller siden havne, men det er verdt å merke seg at rentekutt ikke erstatter behovet for omstillinger og innovasjon.
Internasjonale forhold vil trolig uansett tvinge oss til å føre en nullrentepolitikk. I Euro-sonen må sentralbanken alltid ta hensyn til de svakeste land. Selv om Tyskland vil tåle en renteheving er det grunn til å frykte at selv små renteøkninger skaper betalingsproblemer for den italienske stat. Ergo må renta i Frankfurt forbli minimert. Da vil også danskene, som jo har låst sin valuta mot Euro-kursen, tvinges til å gjøre det samme. Og gitt at Euro-landene og danskene holder rentene lave, må Sverige og Storbritannia føye seg. Ved renteøkninger i disse land vil jo kursen på kronor og pund fyke i været.
Og med nullrente i våre naboland vil hensynet til vår egen kronekurs tvinge frem det samme i Norge. Ikke i år, men etter fire-fem år uten strukturreformer og 5-6 pst kredittvekst, blir nok også norsk økonomi moden for nullrentepolitikk.
Mange år med manglende innovasjon preger nå de fleste OECD-land. Kommisjoner settes ned, forskere er bekymret for industrien, og skolenes resultater saumfares med lupe. Alt dette er veldig bra. Likevel må en spørre seg om ikke den svake produktivitetsveksten også henger sammen med pengepolitikken.
Sist jeg hørte etter, var Finansministeren såre fornøyd med utviklingen i norsk økonomi. Det etter rentekutt og en massiv svekkelse av krona. Krisen er over, i hvert fall inntil rusen av billige penger har gitt seg.
Konsekvensene for deg er at også din gjeldsgrad trolig vil øke i tiden fremover, lokket som du blir til å ta opp nye billige lån. Det er svært så viktig at du da opprettholder en god kredittverdighet, at du forsikrer deg mot tap av inntekt der det er mulig, og at du ikke låner for mye til konsumformål. Faren for renteoppgang er minimal, men husk at alle andre risiki i samfunnet er uendret, og at jo mer gjeld du tar, desto mer sårbar blir du.