Ved kommende rentemøte vil det naturlig nok være fokus på selve renteavgjørelsen, men også på veien videre. Hvor ender Norges Bank sin rentebane ved juletider i 2018?
I fjor ble det en del vingling i rentebanene. Om våren ble det varslet et mulig rentekutt høsten 2014. I september-rapporten var denne mulighet fjernet. Likevel valgte Norges Bank å kutte i desember. Kutt på et møte hvor sentralbanken også varslet en mer proaktiv pengepolitikk i tiden fremover.
Et kutt som har gitt en ganske dramatisk endring i pengepolitikken. Siden desembermøtet har langsiktige renter falt, kronekursen har svekket seg, og kredittmarginene har skrumpet inn. Den pengepolitiske stimulansen er betydelig.
Selv trodde jeg derfor at Norges Bank vil holde rentene uendret ved kommende rentemøte, men det var før dagens regionale undersøkelse fra sentralbanken. Den var svak. Det er nå åpenbart at sentralbanken bør kutte. Denne gang er optimismen i sentralbankens nettverk av bedrifter vesentlig dempet fra i fjor høst. Økt pessimisme til tross for at pengepolitikken den gang var langt strammere enn den er i dag.
NOE SVAKERE VEKSTUTSIKTER
Kontaktene i Norges Banks regionale nettverk meldte om litt lavere produksjonsvekst de siste 3 månedene. Fremover ventet kontaktene ytterligere nedgang i veksten.
Produksjonsveksten avtok litt, om lag som kontaktene så for seg i forrige runde. Mange kontakter viste til svakere etterspørsel fra petroleumsnæringen. Bedriftene viste også til fallende aktivitetsnivå innen private byggeprosjekter. Samtidig har offentlige investeringer fortsatt bidratt til økt aktivitet. Bedriftene rapporterte at kronesvekkelsen har styrket konkurranseevnen, og flere oppga at dette har gitt økt produksjon.
Kontaktene så for seg avtakende vekst de neste 6 månedene, og utsiktene var svakere enn i oktober. Lavere oljepris har bidratt til å dempe forventningene, særlig i oljeleverandørnæringen, eksportindustrien og næringsrettet tjenesteyting. Bedriftene ventet også litt lavere vekst i etterspørselen fra husholdningene.
Kapasitetsutnyttingen i bedriftene var samlet lite endret. Bedriftene rapporterte fortsatt om god tilgang på arbeidskraft. Samtidig oppga kontaktene at sysselsettingsnivået har vært om lag uendret. Det var ventet lite endringer i sysselsettingsnivået fremover.
Kontaktene ventet nå en årslønnsvekst i 2015 på om lag 3 prosent, ned fra et anslag på litt under 3¼ prosent i oktober. Det var fortsatt små forskjeller mellom næringenes lønnsanslag.
Uansett renteavgjørelse denne måned, er det de langsiktige forventninger som er av størst interesse. I utallige rapporter, og foredrag har sentralbankens representanter varslet at rentene før eller siden vil normaliseres på et klart høyere nivå enn det vi har i dag. Det bør de slutte med.
Vi lever i en deflatorisk æra. En æra hvor det er systematisk overkapasitet, aldrende og gjeldsatte befolkninger, og nullrente i de fleste av våre naboland.
Denne gang bør sentralbanksjefen si det som det er. Rentenivået kan vanskelig komme opp i Norge, så lenge det forblir lavt i utlandet. En rentebane som viser høyere rente mot slutten av prognoseperioden enn ett prosentpoeng, er bare science fiction. Nylig la den tyske stat ut et lån med fem års løpetid. Det fikk negativ rente.
Selv ville jeg foretrekke en rentebane som viser en gradvis nedgang mot null.
Et kutt i mars blir neppe det siste. Det er ikke noe som tilsier at optimismen i norsk næringsliv i 2020 vil være sterkere enn den er i dag. Første fase av Johan Sverdrup feltet er da ferdigstilt. Store samferdselsprosjekter vil være sluttført.
Våre naboland vil preges av lav økonomisk vekst i mange år fremover. Det langsiktige leie for Norges Banks foliorente i æraen med gradvis lavere aktivitet i oljesektoren og minimerte renter i utlandet er dessverre et stort rundt tall.
Prognosen om nær evigvarende nullrenter kan være en omstridt prognose, og Norges Bank vil trolig fortsatt slite med å tilpasse sine langsiktige forventninger til dagens realiteter. Dem om det.
For Norge kan selv null i foliorente faktisk være for høyt, jamført med de negative rentene vi ser i mange av våre naboland.
Skulle krona styrke seg mye, noe en ikke kan utelukke, er det risiko for at renten må ligge i negativt lende:
By Saleha Mohsin
(Bloomberg) — Scandinavia’s richest economy may need to
join the ranks of nations resorting to negative interest rates
to keep out investors.
Svenska Handelsbanken AB says the Norwegian central bank
may have no choice but to push its benchmark deposit rate below
zero to devalue the krone and live up to its inflation mandate.
“Inflation in Norway very much hinges on the krone
continuing to weaken,” said Kari Due-Andresen, a senior
economist at Handelsbanken in Oslo. That means “Norges Bank
would have to indirectly focus much more on the exchange rate.”
Norges Bank last surprised markets in December, when it
delivered a quarter-point rate cut to 1.25 percent. But with the
European Central Bank embarking on an historic stimulus package
and policy makers in Denmark and Sweden already imposing
negative rates, Norway has stood out as a relatively high-
yielding market. Its krone has strengthened about 8 percent
against the euro since mid-December.
Though Handelsbanken hasn’t made negative rates its main
forecast for Norway, the risk that the central bank will need to
go below zero is “substantial,” Due-Andresen said.
Governor Oeystein Olsen has said that one of the keys to
shielding Norway from the fallout of a 47 percent slump in the
price of Brent crude since a June high is through the exchange
rate.
Safest Investment
Norway, like Switzerland, isn’t a member of the European
Union. Its oil and gas wealth has turned it into western
Europe’s biggest petroleum exporter and one of the region’s
richest nations per capita. Credit-default swaps suggest
Norwegian debt is the world’s safest investment.
Combined with higher interest rates, those factors risk
making Norwegian assets irresistible, according to Jan Ludvig
Andreassen, chief economist at Eika Gruppen AS.
The yield on Norway’s 10-year bond traded at about 1.6
percent on Thursday, compared with 0.4 percent for similar-
maturity German bunds. Swedish 10-year benchmark debt yields
about 0.8 percent and Danish bonds yield 0.4 percent.
“If there’s any risk here it is that the strong currency
will come back to haunt us and that we will get into a Swiss
situation where we would have to continuously cut the interest
rate to keep down the currency,” Andreassen said.
The risk is that “Norway is bound to have downward
pressure on rates for years to come,” he said.
To be sure, many economists still say it’s unlikely Norway
will cut its benchmark rate below zero. They argue that, while
there’s a risk of disinflation, price growth is still much
faster than in most of the rest of Europe. Underlying inflation
was 2.4 percent in January, compared with the central bank’s 2.5
percent target.
“The inflation backdrop is not so obviously threatening
deflation that negative rates might be warranted,” said Daragh
Maher, a strategist at HSBC Bank Plc in London.