Jeg har begynt å gå litt lei av geopolitiske overraskelser som velter mine skjøre prognoser. I vår var det Russland sin inntreden i Ukraina. Nå er det krig, men ikke på slagmarkene. Det er priskrig i oljemarkedene.
Noen dager etter heftige diskusjoner rundt skatte- og avgiftsopplegget i Nasjonalbudsjettet – bruktbilavgiftene er bare helt forferdelige – bør nordmenn raskt fokusere på det som i makro er viktig for Norge: Oljeprisene.
Blir det krise i norsk økonomi skyldes det neppe behandlingen av statsbudsjettet. En kollaps i oljeprisen derimot, kan gi Norge et kraftig økonomisk tilbakeslag.
Faren for priskrig på olje har økt ettersom verdens største eksportør, Saudi Arabia, ikke ønsker å kutte produksjonen mer enn de allerede har gjort. Verdens samlede behov for OPEC-olje antas å falle fra i år til neste år, hvis alle andre land produserer like mye som det internasjonale energibyrået IEA spår. Får IEA rett, vil oljeprisene fortsette å falle, med mindre OPEC tar seg sammen og agerer som et kartell.
Arabernes utfordringer forsterkes av at oljetypen det er overskuddsproduksjon av, type Brent Blend, ikke produseres av Saudi Arabia, som jo lenge har vært kartellets svingprodusent. Den saudiske olje er av en tyngre type, en annen kvalitet. Det er økt produksjon av Brent-lignende olje fra OPECs afrikanske firerbande: Angola, Algerie, Libya og Nigeria inn i en svak verdensøkonomi, som har gitt tilbudsoverskudd av lettolje i Europa.
Sterk vekst i USAs produksjon av samme typer olje, sikrer at verden har globale tilbudsoverskudd.
Derfor er det fare for at oljeprisen på kort sikt fortsetter ned. Mildværet på vår nordlige halvkule, og svakere økonomiske nøkkeltall fra Europa, øker frykten for at oljemarkedene vil preges av tilbudsoverskudd gjennom hele vinterhalvåret.
Gitt konjunkturbildet, og været, må kjernen av oljeprisanalysen ta for seg spillet mellom OPEC på den ene side, og de andre oljeproduserende land, inklusive Norge. Utfordringen er at landene utenfor OPEC ikke har noe begrensninger på sin produksjon. Produserer de mer, slik IEA spår at de kommer til å gjøre neste år, må OPEC gi etter. Forutsatt at en ikke får gjort noe med firerbanden, blir det er i siste instans de arabiske gulf-statene som må tøyle seg.
OPEC er ikke bare lei seg for at oljeprisen nå faller, selv om tapte inntekter svir også for dem. Sjeikene ser imidlertid at de langsiktige produksjonskostnadene for mye av oljen som pumpes opp utenfor kartellet, er relativt høye. Håpet er at en lav oljepris i år og neste år, vil slå ut noen av de mest kompliserte og kostbare utvinningssystemene.
En lavere oljepris vil selvfølgelig også stimulere etterspørselen etter olje, men fortsetter priskrigen i oljemarkedet er det nok tilbudet av olje fra land som står utenfor OPEC, som vil være kartellets mål med krigen.
Norsk økonomi er sårbar for en svak oljepris i hovedsak langs tre dimensjoner.
– For det første kan oljeinvesteringer senkes ytterligere, med ringvirkninger til fastlands-økonomien og finansnæringen.
– For det andre kan skatteinntektene rammes, noe som vil begrense statens økonomiske handlefrihet i kommende år.
– For det tredje kan nordmenns generelle fremtidsoptimisme dempes, med boligprisfall som resultat.
For konjunkturene i 2015 er det særlig effekten på oljeinvesteringene som er interessante. Mange kan miste jobben, lønnstillegg kan utebli og kurs- og konferansevirksomheten innskrenkes.
Et sterkt oljeprisfall kan også gi deler av norsk finansnæring en ny mini-krise. Allerede i dag vil jeg gjette på at mange høyrenteobligasjoner er bortimot uomsettelige. En nedstengning av høyrente-fond, hvor desperate investorer nektes å ta ut midlene sine, kan ødelegge for finansieringen av risikofylte prosjekter også i andre sektorer. Markedet for risikable obligasjoner har vokst sterkt i senere år, med mange eiendomsprosjekter og shippingsatsinger finansiert via Oslo Børs av overivrige småsparere, pensjonskasser og livselskap.
For landet som helhet er et oljeprisfall i hovedsak et spørsmål om reduserte fremtidige inntekter. Skulle oljeinntektene bli varig lavere enn vi har trodd, vil regjeringen få problemer med å gi nevneverdige skatteletter i årene som kommer.
Sist, men ikke minst, kan nordmenn miste fremtidstroen, hvis oljeprisen faller til ubehagelig lave nivåer – og forbli der.
Hvordan vil det gå? Markedene ser ut til satse på at oljeprisene vil holde seg ganske stabile frem til 2020. Med andre ord har markedet en stoisk tro på at eventuelle kraftige fall fra dagens nivåer, kun vil være midlertidige.
Likevel er det verdt å understreke at priskrigen ikke er over. Skulle vinteren bli mild, eller i verste fall den økonomiske veksten i Kina bremse opp, kan oljeprisen falle til nye bunner.