Problemet med antibiotika, er at pasienten kan bli resistent, og må ha stadig større doser for å bekjempe sykdommen. Slik er det også i dagens verdensøkonomi, hvor sentralbanker opp gjennom årene har dosert rentekutt for å bekjempe effektene av lavkonjunkturer. Mere gjeld for å løse problemer godtfolk har med for mye gjeld.
Men når hver lavkonjunktur løses ved å øke gjeldsgraden, og det mer enn man makter å redusere den i gode år, blir resultatet en forgjeldet verden som tåler stadig mindre rentebelastning.
Våre nabolands bruk av rentedop påvirker også oss.Tenk deg et OL hvor alle andre enn nordmenn var dopet. Ikke godt å vite om den beste vinner.
I våre naboland får bedriftene billige lån, deres valutakurser blir svake, og etter hvert som politikerne gir blaffen i underskuddene, slipper de unna med en relativt hyggelig skattebelastning.
Før vi kommer til den norske reaksjonen på rusede naboland, er det verdt å minne om at det ikke er noen enkel vei vekk fra nullrenteregimet i Europa. Pengedopet er kommet for å bli.
Eldrebølgene gjør den gjennomsnittlige økonomiske veksten fallende i de fleste europeiske land. Nye teknologier åpner for store besparelser i næringsliv og den offentlige sektor. Potensielt millioner av arbeidsplasser kan rasjonaliseres bort som følge av digitalisering av offentlige og privat korrespondanse, introduksjonen av førerløse biler, droner mm, og sentralisering av kompetanse.
Slik vil krefter både på etterspørselssiden, og ved tilgangen på nye teknologier, tilsi at renten bør holdes lavere enn før.
Det stopper ikke der. Så lenge Europa har ledig kapasitet bør sentralbankrentene holdes lavere enn selv disse nye normalrentene skulle tilsi. Og i siste instans, bør de holdes nær null så lenge det er fare for at store økonomier, som Italia, kan gå konkurs.
Legg merke til at hovedproblemet ikke er at et enkelt land går over ende, det er at Europa ikke tåler en slik ulykke. Italia er et globalt problem ikke fordi Italia kan gå konkurs, men fordi EU er for skjørt til å la italienerne misligholde sin gjeld.
Det er denne modernitet som reduserer Norges Banks handlefrihet.
– lavere ‘’normale renter’’ som følge av eldrebølgen og nye teknologier.
– renter lavere enn disse nye normalitetene skulle tilsi, både takket være at Europa har unormalt lav kapasitetsutnytting, men også fordi de statlige finanser er for svake til å tåle noe annet enn minimerte rentenivåer.
Norge vil trolig også måtte tilpasse og implementere et vedvarende lavrentenivå i årene som kommer. Kan ikke skjønne annet enn at også norske renter er på vei ned. Ett rentenivå som nærmest er gitt oss fra utlandet. En eksogent gitt rente, som det heter i samfunnsøkonomenes termer.
Når alle andre doper seg, må også vi sprøyte inn unormale mengder kreditt i økonomien, for å sikre samme kapitalkostnad som i våre konkurrentland, og hindre kronekursen i å stikke av gårde.
Det er her viktig å forstå at logikken i vår økonomiske debatt også må endres.
‘’Vi kan ikke bruke mere oljepenger, fordi renta går opp’’, må erstattes med:
‘’Vi kan ikke bruke for mye oljepenger for da tar norsk økonomi helt av, gitt at rentene ikke lenger kan brukes som brems’’.
Hva kommer til skje?
Det er grunn til å regne med at mange nordmenn vil øke sin gjeldsgrad hvis de ikke lenger frykter renteoppgang, nær sagt uansett hvilket scenario for norsk samfunnsøkonomien som du måtte legge til grunn.
Eventuelle nye kutt i renta fra Norges Bank, som valutamarkedene, før eller siden, kan tvinge frem, vil forsterke kredittveksten.
Hvilke farer lurer?
De fleste klarer å bære sin gjeld. Men noen vil låne til bil, båt og feriereiser. De vil bli stadig mere sårbare for tilbakeslag i verdien på sine aktiva, eller tap av arbeidsinntekt. Sårbare for at et eller annet i privatlivet går helt galt. Det bir et makromiljø som vil stille unormalt store krav til den enkeltes evne til å husholde med egen økonomi.
I næringslivet er faren for overinvesteringer stor. Vi bankfolk må bare belage oss på økte tap. Der hvor det i dag finnes suksessrike hoteller, kontorbygg og kjøpesentre, vil nykomlinger forsøke å bygge en konkurrent. Nybyggene vil tappe lønnsomheten til de eksisterende eldre lokaler, og kanskje selv ikke nå sine lønnsomhetsmål.
Inflasjonen ternger du ikke frykte. I fremtiden vil neppe problemet bli prisveksten, men heller prisfall, som skyldes overinvesteringer og for sterk konkurranse – i det vi måtte ha igjen av vårt konkurranseutsatte næringsliv.
En rentedopa verden blir litt annerledes enn før. Aldri har det vært lettere å spille seg fra gård og grunn.
Kanskje det mest bekymringsfulle er at mange kommer til å låne så mye de makter, til en rente som er historisk lav, og plassere de lånte midlene i rene finansielle aktiviteter? Gambling rett og slett.
Aktiviteter vi kjenner igjen fra jappetida og fra årene før finanskrisen.
Aktiviteter som neppe bidrar til langsiktig verdiskaping i Norge.