Denne måned markerer 100 års jubileet til krigsutbruddet for Den Store Krig, et unødig inferno, som har fått mange statsledere til å ta på konflikten i Ukraina med silkehansker. Fælt ville det være å gjenta tabbene fra den gang.
I år er det også 95 år siden makroøkonomien i en viss forstand ble født, da John Maynard Keynes skrev sin enormt innflytelsesrike ‘’The economic consequences of the peace’’ en bok som brukte statistikk (ofte laget av forfatteren selv), harmdirrende retorikk, og økonomiske analyser til å angripe Versaille Traktaten, og den nye verdensorden som seierherrene forsøkte å bygge etter Tysklands kapitulasjon.
Uten sammenligning for øvrig er det verdt å skrive noen ord om hvordan verden blir seende ut etter at freden senker seg over Ukraina. Denne gang uten personangrep og sarkasme, men med bruk av enkle markedsøkonomiske resonnementer, som Keynes selv senere skulle utvikle.
Verktøy som jeg bør forklare – før vi kommer til analysen av en eventuell fred i Ukraina.
Makro er jo i sin essens en påpeking av at selv om det enkelte frie marked stort sett er i balanse, eller på vei dit, så har vi ingen opplagt mekanisme som sikrer daglig likevekt for økonomien sett under ett.
Markedene for tomater, brødristere og håndverkertjenester vil over tid få volumer og priser som reflekterer markedskreftenes styrke.
I makro krever full ressursutnytting at folk bruker like mye som det tjenes. En del av inntektene går til forbruk og en del spares. Det vanskelige er å få folk til å spare like mye som andre investerer. To helt ukoordinerte beslutninger, som myndighetene prøver å harmonere ved hjelp av rentevåpenet.
Her er hva som skjer. Når folk setter mere av sine inntekter til side, enn det aktører ønsker å ta i bruk, må det bli mindre gunstig å spare. Rentene må kuttes. Når derimot folk ønsker å investere mer enn det som spares, bør renten økes. Slik kan tilbudet av sparemidler vokse, samtidig som investeringslysten avtar og sparemidlene strekker til.
I skrivende stund er ikke krigshandlingene i Ukraina avsluttet, men allerede nå er det verdt å tenke litt på hvordan Europa vil se ut, etter at freden senker seg. En fred med Krim-halvøya på russiske hender, men resten av Ukraina intakt.
Med et slikt scenario kan vi spørre oss om hvordan de makroøkonomiske drivkrefter blir. Altså, etter at kanonene stilner.
Ukraina kan regne med betydelig støtte fra vestlige økonomier slik at landet kan gjenoppbygges, og hjelpes over i den moderne tid. Dette er et pluss, ikke bare for Ukraina, men for alle de som driver forretninger der og for landets handelspartnere.
Men ukrainsk økonomi er liten. Øst-Europa vil likevel uansett preges av økt usikkerhet og investeringsvegring, som følge av den nye ustabiliteten i Russland. Ved krigsutbruddet i 1914 var Tsar-regimet bare den vaklende overbygning for et imperium som ikke helt klarte å finne sin naturlige rolle mellom Øst og Vest. Også i dag er det fare for Russland blir et slags uromoment mellom vest og øst i mange år fremover. Noe sanksjoner vil bestå – selv etter at de militære konfliktene løser seg opp.
Putins Russland av i dag ser ikke spesielt stabilt ut: Stor kapitalutgang, høye renter, og en allmenn frykt for at rettsvesenet ikke er i stand til å forsvare borgernes rettigheter, hører med til dagens russiske utfordringer.
Det har selvfølgelig vært verre før, men de siste par års utvikling av det russiske samfunn er alt annet enn lovende for fremtiden. Nasjonalistisk retorikk og vilkårlige brudd på internasjonale avtaler er blitt den nye russiske kutyme.
Trolig vil dette enorme rike fortsatt preges av usikkerhet som vanskeligjør langsiktig planlegging. Ikke bare i Russland, men i de deler av Europa som er tungt eksponert mot russisk økonomi. Fra Finland i nord, til Romania i sør, er det naturlig å bli litt mer forsiktig med sparepengene. Økt sparing som i sin tur vil dempe den økonomiske veksten de neste par årene.
Rentene kan vanskelig falle. Allerede i dag er to-års rentene i det europeiske pengemarked minimale. Direkte intervensjoner i kredittmarkedene, som kunne ha hjulpet investeringslysten, kvier Frankfurt seg for. Faren er derfor at Europa nok en gang velger å prøve å spare seg til rikdom, og heller eksportere sin vei ut av krisen, slik mange små økonomier tidligere har gjort med suksess .
Som økosystem er imidlertid Europa verdens største, og et økt spareoverskudd her, vil nødvendigvis gi utfordringer i andre regioner. Både kinesiske, amerikanske og japanske bedrifter som livnærer seg på å selge til europeere vil lide.
‘’ The economic consequences of the peace: 2014’’ vil i sum trolig bli et bidrag til redusert økonomisk vekst globalt, behov for mere stimuli og fare for problemer hvis ikke myndighetene agerer i tide.