Sommeren er tid for popcorn-filmer, og akkurat i tide: Transformers serien er her igjen. Med roboter som slåss, sprenger, og i siste instans redder våre filmhelter – til neste kapittel i denne tilsynelatende evigvarende sagaen.
Som makroøkonom bruker jeg litt tid på å forstå virkninger av ‘Big Data’ revolusjonen og robotiseringsmulighetene i samfunnet. Noe jeg rekker å blogge om inn i mellom.
Om ikke vi har nådd Transformers-, eller Terminatorstadiet i robotenes utvikling, er det unektelig lett å driste seg til den tanke at en liten hær på 100 000 kampdroner kunne vært kjekt å ha, hvis du ønsket å skape ro og fred i Ukraina, Midt-Østen og de deler av Afrika hvor vi vet at væpnede kamper forårsaker store menneskelige lidelser.
Den japanske bilprodusenten Honda har holdt på å bygge roboter i 40 år nå. Deres siste versjon kan løpe 15 km i timen, hoppe, hinke og skille mellom stemmene til ulike mennesker som skulle snakke til den på dens vei. Tegnspråk er en selvfølgelighet for roboten Asimos nyutviklede hender. Hender som kan åpne en termos, fylle opp et håndholdt pappkrus, og servere den med et lite bukk. Videoen kan sees her:
Den amerikanske internettkjempen Amazon presenterte ved juletider en film om en drone som leverer pakker. Noe mange tok som et spekulativt reklameforsøk. Konsernet har imidlertid i all hemmelighet jobbet med droner i flere år. Og den siste versjon, den åttende generasjon, kan du se her:
En bok jeg leser for tida er Tyler Cowens ‘Average is over’, hvor professoren forsøker å vise hvordan maskiner overtar også deler av vår tankevirksomhet.
Hans morsomste eksempel er fra nettdating. En amerikansk operasangerinne søkte etter noe helt annet enn en negroid, 28 år gammel musikkelsker, fra en annen delstat enn hun selv bodde i. Han på sin side, prøvde å skreddersy sin profil, og søknad, slik at den passet best mulig til den søteste jenta i nabolaget.
Etter en litt katastrofal første date, gikk det imidlertid gradvis bedre, og nå er de gift og har stiftet familie. Poenget er at maskinene så på deres data, og valgte bort menneskenes egne ønsker. Overstyrte de menneskelige avgjørelsene, og satset heller på utprøvede korrelasjoner, hvor algoritmer beregnet hva slags partner passet best for dem. Snakk om arrangerte ekteskap!
Nye teknologier som gir oss en ny vidunderlig verden, er også en trussel for arbeidsinntektene til en middelklasse som står i fare for å miste mange spennende, og godt betalte, jobber.
I USA passerte nylig nivået på industriproduksjonen toppen fra 2007-2008. Imidlertid er antall sysselsatte i industrien fortsatt 10 pst lavere enn den var den gang.
Og det er ikke nødvendigvis nye maskiner som må bygges for å bedre produksjonen, bare bedre programvare. Selv om det investeres mye for tida, er det utviklingen av nye applikasjoner, såkalte apper, for mobile kommunikasjonsformer som tar en stor del av investeringsmidlene.
I nasjonalregnskapene vil vi se færre spor av investeringslyst, fordi den ikke kommer som maskiner, mørtel og stein. Nei, investeringsutlegget kommer i form av timer mennesker bruker på å skrive kode.
Folk lever mer av livene sine i digitale sfærer, enn de gjorde før. Utviklingen av apper, som krever enorme mengder humankapital, vil erstatte mye av fokuset vi har hatt på fysiske realinvesteringer.
Sterkest er endringen i gamle media hvor aviser erstattes av digitale kanaler. Men også i rådgivningstjenester er det større rom for automatisering enn en skulle tro.
Får vi om noen år førerløsebiler på veiene, vil ytterligere millioner av velbetalte jobber kunne forsvinne.