Utkast til kronikk i Finansavisen lørdag 26. juli
Uten at det har fått så mye mediaomtale, smelter norske renter bort i disse glade, varme sommerdager. Godt hjulpet av samfunnsutviklingen i våre naboland.
Den europeiske sentralbanken tilbyr nå negative renter for bankers innskudd. Svenskenes sentralbank har kuttet sin utlånsrente til et kvart prosentpoeng. Lange renter kunne ha gjort et byks, hvis det var slik at investorer fryktet disse dramatiske skritt fra sentralbankfolket ville fått fart på økonomien, men den gang ei. Folk har mistet troen på et bredt konjunkturoppsving i Europa. De allerede rekordlave tyske 10års-rentene ser ut til å være på vei under én prosent. Der vil de trolig forbli i mange år fremover.
Null ser ut til å ha blitt den nye normalrenta for euro-landenes sentralbank.
Euro-landene har gitt maksimal stimuli til økonomien. Betydelige budsjettunderskudd, minimerte kortrenter, og rekordlave lange statsrenter har vi i de fleste av medlemslandene. Likevel er det ikke nevneverdig økonomisk vekst, eller bred kredittoppgang, i sikte. Hverken i år eller neste år.
Godt mulig at 2016 kan gi et konjunkturelt omslag, men det må sees i lys av noen ubehagelige svake trender. Yrkesbefolkningene er mange steder fallende – alle steder aldrende. Gjeldsbergene i ulike offentlige sektorer bare øker.
Sannheten er at europeere har bevilget seg selv en raus levestandard som de sliter med å forsvare. Europeisk næringsliv er preget av relativt få høyteknologiske bedrifter, mange sårbare nisjeprodusenter og omfattende byråkrati. For mange pastaprodusenter , og for få ‘Big Data’ bedrifter.
Europa har mengder av små, søte butikker som kan rasjonaliseres bort i internetthandelens tidsalder. Om få år vil førerløse biler bli allemannseie. Millioner av transportarbeidere og butikkansatte vil miste sitt arbeid i årene som kommer.
Null i rente høres lavt ut, men uten inflasjon blir ikke realrentene tilstrekkelig negative til å lokke frem den store lånelysten. Før, da inflasjonen var høyere, kunne null i rente gitt en formuesoverføring fra långiver til gjeldsslave.
Uten inflasjon får man ikke til en slik omfordeling av formue. Uten mulighet for negative realrenter blir også eiendomsprisene usikre. Europeiske banker, som fortsatt har store mengder tapsutsatte engasjementer, er naturlig nok forsiktige med sine utlån.
Selv om økonomien skulle kvikne til igjen, bør rentene holdes nær null. Blir det etter hvert behov for innstramninger i økonomien, bør de i hovedsak komme i form av strammere finanspolitikk, som letter på gjeldsbøra, ikke i form av rentehevinger som tynger den ytterligere. Minimerte sentralbankrenter er i dag kanskje det beste håp mange Euro-land har for å unngå mislighold av statsgjeld.
Små valutaer i Euro-områdets randsone er sårbare. Storbritannia blir trolig det første vest-europeiske land som forsøker seg på en renteheving. Britene har imidlertid enorme underskudd i sin utenriksøkonomi. Underskudd som garantert blir større i årene som kommer.
Sverige har også problemer med å balansere sin økonomi. Til tross for at også deres renter er nær null, har også de en problematisk sterk valutakurs. Et løpsk boligmarked og statlige underskudd tilsier at den opplagte løsning må være boligskatter som svir. Inntak av flyktninger bør stanses slik at boligmangelen blir mindre prekær.
For vår blåblå regjering er det verdt å studere svenskenes erfaringer. Trolig har søta bror ført en altfor ekspansiv finanspolitikk kombinert med rause asylordninger som har fyrt opp de skjermede næringer, og da spesielt boligmarkedene.
Det ligger i kortene at vi over tid får den rente som valutakursen tillater. Nå som krona er svak kan sentralbanken vår skrive om inflasjonsmål og advare om normalisering av renta. Styrker krona seg ubehagelige mye, må rentekutt til for å stagge kronekursen.
For å stagge krona kan Norge også øke importen. For jo mere vi importerer ,desto flere kroner må vi selge i det åpne marked. Importsluser som ikke nødvendigvis bare består av tradisjonelle varer og tjenester. Vi kan for eksempel, bygge flyktningeleire, fengsler, gamlehjem og skoler – i utlandet. Slik kan importen av offentlige tjenester økes.
De utskjelte norske elever på Bali, et vakkert øysamfunn hvor folk er glad hvis de kan tjene et par tusenlapper i måneden, bidro faktisk både til utviklingsøkonomi og til en svakere kronekurs, før studentene nylig ble hentet hjem. De innfødte, som hadde fine jobber med å servere paraplydrinker til glade nordmenn, får lide.
I mine renteprognoser må jeg legge vekk fromme tanker om en ny handelspolitikk. Åpning av skjermede offentlige tjenesteyting for utenlandsk konkurranse og produksjon, kommer neppe med det første.
Min prognose er at kronekursen kommer til å bli sterk nok til å drive også det norske rentenivået nedover. Den norske interbankrente for femårige avtaler (se figur), som allerede er rekordlav, vil trolig fortsette å falle.
Ser en på søtabror, hvor krona er ubehagelig sterk, til tross for at renten er nær null, er det lett å tenke seg at også i Norge vil renten før eller siden komme ned på svenske nivåer – nær null – bare kronekursen blir sterk nok.