Som første av en serie refleksjoner fra Financial Times sin utmerkede makro-festival i forrige uke, er det verdt å spørre hvorfor bankfolk er så nervøse for tida.
Misligholdet er lavt, men det er tydeligvis ikke potensielle tap som bekymrer. Det er trolig forretningsvolumene man er redd for.
Nye betalingssystemer truer infrastrukturen i bankene. Truslene kommer i hovedsak fra ulike amerikanske nettkjemper, som Facebook, Google og Amazon. Bedrifter som vet alt om oss, og mer enn vi gjerne tror.
Facebook har til og med begynt å eksperimentere med våre følelser. Selskapet har nylig avslørt at de har overvåket og analysert hvordan et utvalg brukere reagerer på nøye redigerte nyhetsstrømmer som selskapet lager. Slik det fremstilles i media, er det snakk om Facebooks egne og intetanende forsøkskaniner.
Hos bankenes kunder er det innovasjonene i økonomien som overrasker. Ta børsyndlingen Uber, som driver limousinutleie i mange land. Her er tjenestene du får:
Etter å ha lastet opp uber-applikasjonen kan du ved noen få tastetrykk bestille taxi – unnskyld limo – på et hvilket som helst gatehjørne i de om lag 140 byene som (foreløpig) har fått Uberlisenser.
Sjåføren, som er forhåndsregistrert i selskapet, kommer og henter deg, setter deg av der du skal, godt hjulpet av GPS-systemer som du selv kan følge på din mobil. Morselskapet ordner betalingen dere i mellom, med kvittering til ditt regnskapskontor. Et kontor som refunderer beløpet til din bankkonto hvis det er en forretningsreise. Kredittkortet har du jo lagt inn på Ubers sentral.
Alternativt kan du praye en taxi, vokte sjåførens valg av vei, slik at du ikke blir lurt. Stoppe opp dit du skal, fiske frem penger, få en kvittering som du må holde godt på, og som du sender til oppgjørsavdelingen etter å ha fylt ut en nøyaktig reiseregning. Er du like slurvete som undertegnede, får du den gjerne i retur. Etter litt frem og tilbake får du likevel regningen godkjent, og utleggene dine refundert via din bankforbindelse.
Ikke helt uten grunn har selskapet Uber, som knapt nok tjener penger, i dag en markedsverdi på drøye 100 mrd kroner, mens drosjeeiere ser mørkt på fremtiden.
Litt merkelig er også dagens beskjedne prising av egenkapitalbevis. Banker sliter generelt med å nå ut til aksjonærene med sitt budskap om at de har et stort potensiale.
Ok, kanskje ikke for å vokse mye, ei heller å unngå konkurranse om betalingsstrømmer, men for å leve lenge. Og i dagens lavrenteverden er et langt liv ikke å forakte. Et langt liv med utbytte vel og merke.
Lett er det å glemme at banker alltid har hatt konkurranse fra andre sektorer. Skyggebanker er ikke noen ny oppfinnelse. Teknologisk fremgang har vi alltid hatt. Dette er bare elementer i den store sammenheng.
Det banker imidlertid alltid har vært gode på, er å gi sine kunder en langsiktig trygghet. Jeg river meg i håret når eksperter på nettet ber kunder hoppe og shoppe etter finansielle tjenester, uten hensyntagen til langsiktig avhengighetsforhold. Både dine lån og forsikringer har lange liv, noe kundene vet utmerket godt.
I fremtiden kan en kanskje skille bankkundene i tre eller fire grupper.
Personkundemarkedet kan kalles DNA-markedet. Om du har lån til bolig-, bil, hytte eller båt blir neppe det viktigste. Det essensielle er at DU er hel ved. Banker med hederlige kunder vil alltid klare seg godt.
Kunder som har vært litt for lure tidligere i livet, må imidlertid kunne måtte belage seg på betale høye bankmarginer. Også privatkundene må i fremtiden tenke mere langsiktig enn før, i sine finansielle disposisjoner.
I bedriftsmarkedene vil det trolig skille seg ut to grupper.
De største bedriftskundene vil trolig finne veien til obligasjonsmarkeder hvor fond, som det ikke stilles kapitalkrav til, kan utkonkurrere bankenes kredittavdelinger, med billig finansiering.
De mindre virksomhetene, den norske ‘’Mittelstand’, lever imidlertid i symbiotiske forhold med sine banker. De er avhengige av bankene, og disse små og mellomstore bedriftene er og blir bankenes hovedsatsinger. Ingen Facebook kommer her for å erobre lånemarkedet.
Det betyr ikke at bedriftene er immune mot dagens voldsomme teknologiske endringer. Nettopp det å kartlegge om bedriften er like sårbare for en nykommer som drosjenæringen er for Uber, kan bli en utfordring.
Det er også mere evigvarende trusler. Selv gode bedrifter kan rammes av uhell. Blir bedriften insolvent av kreditter gitt til en utro forretningsforbindelse, må banksjefen ha evner som sjelesørger, og stifinner. Finne en vei ut av uføret.
I sum kan en si at teknologier endrer på mye, uten å rokke det grunnleggende.
Mye av forretningsvirksomheten flyttes på nettet. Det gjør ikke den gode samtale mindre viktig, men det endrer dens innhold. Nå som mye kan gjøres maskinelt er det grunn til å nettopp dreie samtalen mellom bank og kunde inn på langsiktige temaer. Ikke kaste bort tid på det som kan sjekkes og skrives på nettet.
Banker må rett og slett finne tilbake til sine naturlige konkurransefortrinn. Fortrinn som er litt uavhengige av hvilken teknologisk utvikling verden tar. Gode samtaler og klok rådgivning blir ikke mindre viktig når kundene bombarderes av info på nettet, der de overvåkes av multinasjonale selskaper.
Nettopp fordi selv deres mest fortrolige innlegg på nettet blir overvåket, vil de ha behov for den gode samtale under fire øyne. Samtaler med en langsiktig samarbeidspartner.