I hvilket land er en absolutt nedgang i sysselsettingen av de innfødte sett på som en stor suksess?
Zimbabwe?
Nei, det dreier seg om Norge. Fem år etter finanskrisen er det fortsatt færre nordmenn i arbeid enn det var sommeren 2008. Dette til tross for uant bruk av oljepenger, store rentekutt og en dobling av oljeinvesteringene. Både den avgåtte, og dagens regjering er stolt over utformingen av den økonomiske politikken. Spørs om ikke de fokuserer på feil trend. Utlendingene som får jobbene, stemmer ikke ved Stortingsvalg.
Uansett årsak viser figuren nedenfor både den norske suksessen, og vår fiasko. Suksessen er at vi har klart å gi utlendinger jobber i Norge. Fiaskoen er den lysegrå masse – nordmenn i arbeid, som jo er lavere enn i månedene før krisen slo inn over gamlelandet .
Muligens er det skolepolitikken som må ta ansvaret for at ungdommen ikke er klar for arbeidsmarkedet etter endt skolegang. Badestudier i fjerne himmelstrøk treffer tydeligvis ikke arbeidsgivernes behov. For snille trygdeordninger er en annen kandidat til å forklare unødig mye lediggang. Ikke vet jeg. I sum er det imidlertid vanskelig å se annet enn at nordmenn taper terreng i et norsk arbeidsmarked som blir stadig sterkere integrert i det europeiske hav av menneskelige ressurser. Et hav hvor konkurransen om jobbene er steinhard.
Vi har alle hørt anekdotene om at arbeidsgivere foretrekker svenske serviceinnstilte ungdommer i restaurantene, øst-europeiske arbeidere i byggebransjen, og briljante iranske ingeniører. Men er de virkelig så mye bedre enn nordmennene litt lenger ned i søknadsbunken?
Bedre skoler, trening, motivering med mer må nok til for å snu utviklingen. Kanskje har det noe med holdningen til arbeid å gjøre? For et par år siden var det en liten mediastorm knyttet til TV-reportasjer som viste svenske ungdommer jobbende i Oslo. Noen pillet til og med bananer! TV-selskapet presenterte reportasjene om svensker i lavtlønte Oslo-jobber, som et bilde på norsk suksess. Spørsmålet er om det heller skulle vært representert som en nasjonal fiasko. Ungdommen vår klarer ikke pille bananer en gang.
Implikasjonene av at færre nordmenn er i arbeid, er kanskje flere enn vi aner, i hvert fall på litt sikt. Nedgangen i antall sysselsatte nordmenn påvirker trolig både salget av eneboliger, feriehus og fritidsbåter. Utlendingene som tar jobbene våre, har ikke vokst opp med norske feriedrømmer.
Det kan også bli en langsiktig utfordring hvis deler av våre ungdomskull ikke får de første, svært så lærerike jobbene. Bare det å lære å stå opp om morgenen og gå på en jobb hvor du må gjøre det du blir bedt om, er verdifull erfaring.
Det er tross alt bedre å pille bananer enn å bare drive dank.