Våren er for lengst ankommet hovedstadsområdet, og i dag roper jeg Hipp Hipp Hurra, for båten skal på vannet! En båt som kanskje har sett sine beste dager, men som er pusset og stoffet, blank og fin.
Regjeringen hadde i går også sin vårpuss, ikke av båter, men av statsbudsjett og prognoser for norsk økonomi. Litt artig var det å se hvor fornøyd Siv Jensen var på gårsdagens pressekonferanse. Fornøyd med en økonomisk utvikling som er enda svakere enn den som ga Stoltenberg-regjeringen banesåret.
Vekstanslagene er nedjustert siden høstens statsbudsjett ble fremlagt, særlig på investeringssiden. Spør du meg er regjeringen fortsatt for optimistiske når de spår 27 000 igangsatte boliger i år. En igangsetting som trolig blir en femtedel lavere enn dette. Fallende boligbygging vil igjen bidra til å dempe aktiviteten i mange tilstøtende næringer. Den totale BNP-veksten blir da neppe mer enn ett, til halvannet, prosentpoeng i år.
Det kan bli enda svakere enn dette. Når det gjelder næringslivets investeringsplaner er jeg heller ikke sikker på at nedjusteringene fra høstanslagene er sterke nok. Tidligere så suksessrike norske ingeniører merker i hvert fall nå en ny hverdag.
– Omfanget av nedbemanninger nå er like stort som, eller større enn det var i 2003. Det er langt over hvordan det var under finanskrisen i 2008, sier Erlend Aarsand, leder for juridisk seksjon i Nito (i siste nummer av Teknisk Ukeblad).
For pengepolitikken er det ganske åpenbart at realøkonomien – produksjon og sysselsetting – kunne ha god hjelp av mer stimuli. Halvannen prosent i rente er tydeligvis for høyt til å holde investeringsaktiviteten i fastlands-økonomien oppe. Uten lavere renter vil arbeidsledigheten fortsette å øke.
For Norges Bank er det åpenbart at hensynet til gjeldsveksten er et av hindrene for rentekutt. Et forbigående hinder, all den tid gjeldsveksten er avtagende, spesielt i bedriftssektoren. Jeg har tidligere kritisert de lave ambisjonene vi har for økonomien i år. Men nordmenn flest ser ut til å foretrekke at det går litt sakte nå i sommer. Foretrekke en diett med lav økonomisk vekst og stigende arbeidsledighet, fremfor en ny lånefinansiert høykonjunktur. Kredittveksten er imidlertid på vei ned, noe som gir spillerom for lavere renter på litt sikt. I sum skulle jeg da tro at alt ligger til rette for rentekutt, hvis nordmenn har noe annet ønske enn å cruise avgårde i dorgefart.
I løpet av våren har jeg imidlertid mistet litt troen på at nordmenn flest ønsker seg noe høyere marsjfart enn det en gammel snekke kunne fremskaffe.
Regjeringen la frem et revidert budsjett i går som var om lag like stramt som det var påtenkt å være, da budsjettet ble født i oktober i fjor, selv om økonomien går stadig svakere. Velgerne ser ikke ut til å straffe regjeringspartiene på gallupene for deres passivitet. Det er kanskje ikke så rart. Hvem skulle de alternativt stemme på? Opposisjonen ønsker jo heller ikke et høyere turtall i norsk økonomi, hvis det kreves økte stimuli for å få det til.
Det eneste som vil kunne gi oss rentekutt i år er en markert styrking av kronekursen. En styrking som vi trolig får. Informerte kilder røper til nyhetsbyrået Bloomberg at Den Europeiske Sentralbanken allerede har bestemt seg for å kutte sin signalrente ved rentemøtet i juni. Denne gang til negative nivåer, for bankenes innskudd i sentralbanken. Det er godt mulig at Sverige følger etter. Den norske kronen med sine relativt høye renter blir i så fall et meeeeget attraktivt investeringsobjekt for europeiske banker. Og jo flere som investerer i vår kjære krone, desto mer vil den stige i verdi.
Tiden jobber med andre ord for en sterkere kronekurs – og for rentekutt i Norges Bank. Ombord i snekka SS NORWAY tar imidlertid alt litt tid. Folk er jo noenlunde fornøyd med økonomiens tilstand. Trolig må vi vente til høsten før rentene kuttes.
Vi som ønsker oss mere stimuli NU får i mellomtiden glede oss over fjerning av hestekraftavgift for båtmotorer. Noen stor stimuli til norsk økonomi er det neppe, men kanskje tilstrekkelig til å gjøre godtfolk fornøyde så lenge sommeren varer.