I gamle dager tok kullgruvearbeidere bur med kanarifugler ned i gruvesjaktene. Hvis gruvene slapp giftige, ofte luktfrie gasser, eller oksygeninnholdet ble for lavt, ville fuglene krepere. Et signal om at arbeiderne burde kaste verktøyet og rømme gruvene.
Dagens investorer har ikke kanarifugler, men et knippe ledende indikatorer, som er ment å varsle endringer i økonomien og/eller verdipapirmarkedene. Spørsmålet i dag er om den senere tids dramatiske fall i prisen på kobber (og andre metaller) bærer bud om større problemer for oss alle– bare litt lenger frem i tid. Kobber er tross alt verdensøkonomiens viktigste metall, og en ofte brukt ledende indikator.
Under den store byggeboomen i fremvoksende økonomier, og spesielt i Kina, steg kobberprisene dramatisk. Produksjonen likeså. Nå som BRIC-landene kjøles ned, er imidlertid etterspørselen etter det gyldne metall fallende.
I Kina er kobber ikke bare brukt i byggeindustrien, men spiller også en viktig rolle i finansnæringen, på en litt spesiell måte.
Australske selskaper selger kobber på krita til kinesiske selskap. De kinesiske kunder tar sine eierbevis for metallet til banken som pant for nye banklån . Disse lånte midlene investeres til mange formål i ulike næringer. I virkeligheten blir da kobberprodusentene som selger sitt metall på krita, långivere til de som bygger kinesiske fabrikker, kjøpesentre og boliger. Bankene derimot blir mellommenn som holder kobberhaugene som sikkerhet for sine utlån.
Faren nå er at fallende kobberpriser får bankene til å kreve tilbakebetaling av lånene, og i siste instans slutte å akseptere kobber som pant. Frigiving av kobberlagrene vil da gi videre prisnedgang på metallet, som trekker prisen på det gyldne metall ytterligere ned.
I morgentimene i dag falt prisen på kobber til det laveste nivå siden juli 2009. Det ville falt mer, hvis det ikke var handelsregler på Shanghaibørsen som begrenser fallet til 5 pst per dag. I dagene som kommer ventes videre nedgang.
Kinesiske problemer har globale implikasjoner fordi landet står for 40 pst av metallets globale konsum. Verst går det selvfølgelig utover de store kobbereksportørene som Australia og Chile. De som måtte leve av å transportere metallet vil trolig også få tøffere tider fremover.
En norsk investor vil naturlig nok spørre seg om det stopper der, eller om kobbermarkedets problemer er et tegn på større utfordringer i den globale økonomi.
For Kinas finansielle system har kobberprisen åpenbart betydelige ringvirkninger. Både Shanghai- og Hong Kong børsen faller i frykt for at noen selskaper vil gå overende, og trekke andre med seg. Kobberproblemene kommer i tillegg til en rekke andre utfordringer i Kinas finansvesen. Problemer som igjen kan føre til redusert invetsreingsvilje i større deler av økonomien, med det resultat at BNP-veksten svekkes.
For resten av verden blir det da et spørsmål om hvor store ringvirkninger svikten i kobbermarkedet, og dets effekter på Kina, Chile og Australia, vil få for andre land. Her er det ikke like lett å spå.
De fleste modne industriland vil glede seg over å få billigere metaller. Prisveksten blir lavere og markedsrentene vil falle til glede for alle som har lån.
Likevel understreker kobbermarkedets kollaps at en ikke skal bli for optimistisk med hensyn på konjunkturene globalt. Spesielt når vi hensyntar at mange bedrifter i USA og Europa bygde opp sine varelagre mot slutten av fjoråret – nettopp i troen på at kanarifuglene i kobbermarkedene ville fortsette å synge.