De senere års norske konjunkturforløp kan enkelt beskrives som sunn og frisk oppgang i 2010-2011, et lønnsoppgjør som kom ut av kontroll i 2012, med stram pengepolitikk som resultat i 2013. Nå har vi stagflasjon, som det ikke blir lett å riste av seg.
I dag fikk vi nye tall for norsk økonomi som bekrefter utviklingen det siste året: Den økonomiske veksten i kongeriket er lavere enn normalt, med fallende kapasitetsutnytting som resultat.
Detaljomsetningen var ganske så stabil i januar, med en nedgang for det samlede varekonsum på 1,4 pst de siste 12 måneder. Det er lite som tyder på at Norges Banks anslag på 1,75 pst vekst i privat konsum vil nås i år.
Langt viktigere er imidlertid sjokktallene for byggebransjen, også de for årets første måned.
Igangsetting av boliger halverte seg siste måned, mens andre bygg falt med nær 40 pst. Riktignok var desembertallene, som det sammenlignes mot, usannsynlig sterke, men det er verdt å merke seg at en videreføring av januartallene vil gi byggebransjen store utfordringer de neste årene. Mye av det som ble byggemeldt i desember er sannsynligvis allerede lagt på is.
Tallene for årets første måned lover heller ikke godt for fremtidens arbeidsmarked. Litt gufne var Statistisk Sentralbyrås tall for antall ledige stillinger, som vi fikk i går. De viste en markert nedgang for det samlede antall ledige stillinger i løpet av 4. kvartal i fjor, fra samme kvartal året før. En så lenge har ikke arbeidsledigheten steget nevneverdig, men antall ledige stillinger ser ut til å fortsette å falle. I februar i år ble lyst ut 13 pst færre stillinger enn for samme måned i fjor.
Behovet for omlegging og nytenking i den økonomiske politikken har sjeldent vært større. Stimuli bør komme i form av deregulering av bankene, rentekutt og skattelettelser.