Med 2 pst BNP vekst for Fastlands-Norge, var den økonomiske veksten i 2013 litt lavere enn det som de fleste tror trendveksten i norsk økonomi skulle tilsi. Lavere vekst enn det normale ga oss stigende arbeidsledighet.
Skjønt, det hele blir litt gåtefullt da veksten i andre halvår i fjor gjemmer seg bak merkelappen ’’Lagerendringer og statistiske avvik’’ som jo er forskjellen på de målte tilgangene av varer og tjenester, og deres anvendelse.
Uansett fjorårstall fra nasjonalregnskapet, er det åpenbart at norsk økonomi for tiden er inne i en konsolideringsfase, med stigende arbeidsledighet som resultat. Den pengepolitiske debatten vil fokuseres da på utfordringen med å stabilisere veksten i norsk økonomi.
En stigende sparerate i husholdningene, styrket egenkapital i bankene og utflating i boligpriser, gleder alle tilhengere av bedret finansiell stabilitet. Det ser heller ikke ut til sparingen er spesielt rentefølsom. Den vil nok holde seg høy uansett hva Norges Bank måtte gjøre.
Men hva er egentlig ambisjonsnivået i pengepolitikken?
Bør sentralbanksjefen si seg fornøyd med moderat BNP-vekst, og gradvis økende arbeidsledighet, eller bør han søke å stimulere innenlandsk etterspørsel og vår eksport ved å kutte rentene og sikre Norge en svak kronekurs?
Selv har jeg tatt til orde for en halvering av norske renter som botemiddel på den moderate veksten, men skal jeg være helt ærlig tror jeg en økonomi som er såpass moden som den norske er ganske ufølsom for det som tross alt blir relativt små justeringer av rentene. En nedgang på 0,75 pst i foliorenten vil neppe gi mer enn et halvt prosentpoeng i rentekutt for folk flest.
Saken er den at vi allerede i dag ser ut til å opparbeide oss et overskudd av kontorer, hoteller og kjøpesentre. For første gang på lenge ser det ut som at også boligprodusentene bygger nytt, uten at de har forhåndssolgt en kritisk masse. Noen godkjente og byggemeldte prosjekter forblir i byggherrenes skuffer. Senkes rentene, vil verdiene av disse prosjektene stige noe, og indusere bygging av litt flere bygg, men effekten av små rentekutt er neppe stor på landsbasis.
Kanskje den viktigste effekten av rentekutt for eiendomsmarkedene er å stabilisere boligprisene og tine opp de frosne delene av hyttemarkedene.
Men hovedvirkningen av lavere rente er og blir via kronekursen. Ønsker vi å beholde en kronekurs som er hyggelig for eksportindustrien kommer vi trolig ikke utenom en reduksjon av rentedifferansen mellom egne og våre nabolands rentenivåer. Ja, temaene skifter i valutamarkedene, men over tid vinner som oftest renteargumentet frem.
Uten kutt i renten må vi regne med at kronekursen styrker seg gjennom året.