’’A trend is your friend, until it bends’’, er et gammelt jungelord i finansnæringen. Så også for boligprisene.
Et svakt år er i vente for boligprisene, etter flere års sammenhengende oppgang. Om det er noen trøst for boligeiere som er sultne på verdivekst, må det være at prisveksten kommer tilbake, hvis samfunnet utvikler seg som normalt, og hvis Norges Bank gjør jobben sin. Sentralbanken har jo et inflasjonsmål på 2,5 pst. For å nå og holde denne inflasjonstakt må rentene senkes.
Forløpet gjennom 2014, blir svært uvanlig, med svake måneder i årets begynnelse, avløst av senere oppgang. En rekyl som betinges av solide rentekutt fra vår sentralbank og fornyet oppsving i brede lag av næringslivet. For året under ett kan prisene falle et par prosent, før de korrigerer tilbake i 2015. I påfølgende år vil boligprisene da trolig stige i takt med husholdningenes inntekter, tre til fire prosent pro anno.
Ulike deler av landet kan få svært så forskjellige utviklingstrekk. Områder som sliter med for mange nybygg, som deler av Agder-fylkene, vil få et vanskeligere år – en lengre pustepause om du vil. Men også her kommer prisveksten tilbake. Over tid vil jo en generell inntekts- og befolkningsvekst gi økt etterspørsel etter boliger i det meste av kongeriket.
Før eller siden vil hånden vokse inn i hansken.
I andre deler av landet, og spesielt i Nord- Norge, er det en underliggende mangel på boliger der hvor lokalbefolkningen stimer sammen. Vår nordlige landsdel har også markert bedre konjunkturer enn resten av landet, skal en tro Norges Banks regionale undersøkelse.
Korreksjonen kan trekke ut i tid og bli dypere enn jeg legger til grunn. Bare det at usikkerheten øker er med på å redusere investeringslysten i mørtel og stein. I de deler av landet hvor selve det å bygge nye boliger er en viktig næringsvei, vil arbeidsledigheten i første omgang øke brutalt, og inntekter til arbeidsfolk falle, noe som reduserer etterspørselen etter boliger ytterligere.
Bankene vil naturlig nok bli forsiktigere med å gi lån til de fleste formål i de verst rammede tettstedene. Kommunene kan få dårligere råd, noe som i siste instans kan tvinge frem lokale nedskjæringer og avgiftsøkninger.
I et litt lenger perspektiv vil vi som nevnt se fornyet økonomisk oppgang i det meste av Norge. Fremtidens vinnere er de områder som makter å gi sine innbyggere et bredt tilbud av tjenester og opplevelser.
Rekreasjonsmuligheter er et viktig element i det som vil være de mest vellykkede nabolag. Et raust lokalmiljø, som tar vel i mot de av oss som ikke er helt A4, er også en ingrediens for å tiltrekke seg Norges fremvoksende kreative klasse. Ikke minst i skolegården er mangfold blitt en suksessfaktor.
Utenlandske studier viser at vellykkede bomiljøer gjerne også har den rette blandingen av generasjoner. Barnefamilier vil ikke bare omgås hverandre, men også litt mer voksne folk. Nåtidens pensjonister ønsker heller ikke å bo i musestille områder. Det er tross alt Rolling Stones generasjonen som nå skaffer seg pensjonistboliger.
Oppgangen kommer – før eller senere, men den kan bli ujevn. Sterkest vil den være i de meste populære boområdene. Herskapshus, og store tomter kan være ute av favør. Lettstelte boliger i spennende nabolag ligger an til å bli vinnerne.