Norges Bank lar temperaturen falle
Litt om avgjørelsen:
Norges Banks hovedstyre har besluttet å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent.
– Prisveksten i september var lavere enn ventet, men samtidig har kronen svekket seg siden forrige rentemøte. For øvrig har den økonomiske utviklingen både ute og hjemme vært om lag som ventet. Derfor holder vi styringsrenten uendret, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.
Veksten hos våre viktigste handelspartnere samlet er nokså lav, og om lag som anslått. Den forventede renteoppgangen ute er igjen skjøvet noe ut i tid. Her hjemme kan det se ut til at husholdningenes etterspørsel er litt svakere enn lagt til grunn, og boligprisene har flatet ut. Samtidig har arbeidsledigheten vært nokså stabil. Konsumprisveksten har avtatt, etter å ha steget i sommer. Kronekursen har svingt mye de siste månedene. Siden forrige rentemøte har kronen svekket seg.
– De siste månedene har det vært unormalt store bevegelser i konsumprisveksten, delvis preget av metodeendringer. Når vi vurderer prisutviklingen fremover, ser vi i noen grad igjennom slike midlertidige forhold, sier sentralbanksjefen.
Litt om BNP
Hvor ille BNP for tiden går, strides de lærde om. Trolig er BNP-veksten i inneværende kvartal nær null, etter en smått negativ måling for tredje kvartal i år. Det som er sikkert, er at kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi er raskt på vei ned. Sammenfallende indikatorer, som jo skal beskrive situasjonen i norsk økonomi i nåtid, viser en fallende trend. Både varekonsum, igangsettingen av bygg og eksporten er svak. Ledende indikatorer, som tilgangen på ledige stillinger (-15 pst i september) og misligholdsrater i aksjeselskaper, tyder på at det blir verre i tiden frem mot jul. Det ene kommer til å dra det andre. Misligholdsratene for aksjeselskaper nærmer seg nå toppen vi så under finanskrisen, skal en tro inkasso- og kredittgivningsselskapet Lindorff.
Norge på salg
Så lenge produksjonen vokser mindre enn det normale, vil kapasitetsutnyttingen falle. Som sagt er de lærde innbyrdes uenige i hvor ille det er, men alle kan se at vi vokser mindre enn normalt, med gradvis fallende kapasitetsutnytting som resultat. Tidligere har jeg blogget om dimmingen av utsiktene for landets boligbyggere. Den største næring i privat sektor er imidlertid handelsnæringen, i hvert fall hvis vi teller antall ansatte (374 000 personer ved utgangen av fjoråret).
Ta tre eksempler fra denne uken. I dag åpner Sørlandssenteret med om lag 60 nye butikker. Her antas det å komme om lag 20 000 handlende mennesker hver dag. Utfordringen er at Agder-fylkene har nok butikker fra før, og regionen er ikke preget av spesielt god vekst. Tidligere paradegater i Sørlandsbyene har nå tomme butikker og glisne utstillingsvinduer.
I mitt andre eksempel, Bærum, skal det snart åpnes et flunkende nytt kjøpesenter i det som tross alt er en av landets rikeste og raskest voksende kommuner. Utfordringen for handelsstanden er imidlertid at det nye Fornebusenteret kommer i en kommune hvor detaljomsetningen er ganske så stagnant. Det nye senteret vil garantert tappe de eksisterende for kunder, med fallende kapasitetsutnytting som resultat. Mitt tredje eksempel er også fra handelsnæringen, men denne gang fra utlandet.
I Charlottenberg, halvannen times kjøring fra Norges Banks hovedkontor i Oslo, åpner denne høst et nytt kjøpesenter blant annet med mye eksotisk mat. Matbutikken Hypermat strekker seg over et område motsvarende to fotballbaner. Dette er ikke mat myntet på pensjonister og husmødre på Pampers-jakt. Nei, på trikker og busser i Oslo averteres det nå med mat fra alle verdens hjørner, trolig for å lokke helt nye grupper over grensen.
Jeg kunne fortsette. Saken er den at vårt konsum i stadig større grad går utenfor tradisjonelle distribusjonskanaler. Kanaler hvor norske butikkeiere har investert tungt.
På Radio1 denne uken var det en stolt programleder som forklarte lytterne at hun for første gang hadde kjøpt alle julegavene på det amerikanske nettstedet E-BAY – til halv pris!
Uansett, sterk og systematisk økende kapasitet i detaljhandelen, som jo ikke vokser nevneverdig, vil gi marginpress i månedene som kommer. Et marginpress ikke alle vil tåle.
Nå som Norge Bank nekter å tilføre stimuli til en økonomi som mister fart, vil detaljhandelen slite unødig mye. Handelsbedriftene er ikke alene.
Norsk næringsliv blir stadig sterkere konkurranseutsatt, med et nedadgående pris- og marginpress som resultat.
For myndighetene blir oppgaven stadig tøffere. Med en unormal svak økonomisk vekst og fallende kapasitetsutnytting øker behovet for stimuli gradvis gjennom høsten. Litt usikkert er det om hvor mye hjelp vi får fra regjeringens utskeielser i finanspolitikken, men to ting er helt sikkert. Jo verre det går for norsk økonomi, desto større stimuli må den ha, helst i form av en kombinasjon av rentekutt og skatteletter.
Dessverre er våre myndigheter nå for sent ute til å redde julehandelen. Det blir før-jul salg på mangt og meget i år.