Det nylig avlagte Nasjonalbudsjett er god voksenopplæring, fra en imponerende avgangsklasse av regjeringsmedlemmer, som i år dessverre har mistet litt taket på konjunktursvingningene.
- Prognosene – De overoptimistiske anslag
Rent kvalitativt er dette Nasjonalbudsjettet ganske så spennende lesning, man vet liksom ikke helt hva som venter rundt neste side. Litt om Kina, velskrevet med spennende anslag, før det er en dose voksenopplæring om bankenes risikovekter, og en egen boks som forklarer de innfødte hva presteskapets ’’handlingsregel” egentlig er. Den meget pedagogiske fremstillingen av husholdningenes sparerate – i egen boks – anbefales på det varmeste.
Alt sammen er nyttig lesning, også for undertegnede, og det er mere til. Men aller først, prognosene:
Som jeg påpeker i et intervju med nettstedet e24 (http://e24.no/makro-og-politikk/mener-regjeringen-overser-boligkollaps/22580905), har jeg ingen tro på regjeringens optimistiske anslag for boliginvesteringene neste år. De vil falle, ikke stige, og fallet kan bli bratt hvis ingen griper inn med en kombinasjon av rentekutt og skatteletter.
Grunnen til at Finansdepartementet bommer så grovt er trolig at de avgjørende, basale anslag ble utformet i august, da optimismen i våre media fortsatt var stor. På sensommeren har vi imidlertid fått en serie svake tall; detaljhandel, varekonsum, boligbygging, prisstigning, og i siste instans arbeidsmarkedet.
Det kommer mer.
I dag har vi fått tall som viser markert nedgang for eksporten av tradisjonelle varer og fallende boligpriser i 3. kvartal i år. Alle typer boliger faller nå i pris.
I praksis driver privat sektor for vær og vind. Uten stimuli vil arbeidsledigheten bare fortsette å øke.
Dette er ikke uten grunn. Veksten i våre naboland er svak, våre nyutdannede sliter i konkurransen med utenlandsk arbeidskraft, og de fleste bedrifter har merket renteoppgang i år.
- 2. Den økonomiske politikken
Regjeringen følger opp sine optimistiske prognoser med ansvarlig, og ganske stram finanspolitikk. Et budsjett som finner rom for nye satsinger innenfor forskning, veiutbygging og kultur, takket være veloverveide skatteøkninger på ulike områder. Finansdepartementets økonomer indikerer at økningen i bruken av oljepenger vil bidra med vekstbidrag til BNP i Fastlands-Norge med 0,3 pst i 2014. Bruken av oljepenger øker fra om lag 120 mrd kroner i år, til 135 mrd mrd kroner i 2014.
I teksten er det også noen meget interessante virkningsberegninger for effekten på BNP av endringer i oljeinvesteringer med mer. Med Norges høye og økende importandeler, er det ganske små direkte effekter av disse avvik. Med andre ord skal det ganske store stimuli til for å drive BNP langt av gårde.
Akkurat hvor mye penger som bør brukes kommer an på formålet. Allmenne skattelettelser på om lag 50 milliarder kroner i inneværende Stortingsperiode, akkompagnert av et par-tre rentekutt vil neppe skade norsk økonomi.
Årets dose bør trolig være en kombinasjon av skattekutt på 10-15 milliarder kroner og et rentekutt på opptil et halvt prosentpoeng. Det er egentlig ingen tid å miste da det ene svake nøkkeltall vil forsterke den fallende tendens til de andre.