I løpet av de siste dagene har vi fått nye signaler, og løfter, for de viktigste delene av den økonomiske politikken. En ganske så tydelig og helhetlig politikk, fra både den utgående, og kommende regjering. Sentralbanksjefen er foreløpig beheftet med urealistiske prognoser, men makter å tilpasse pengepolitikken til den nye virkelighet.
I sum får vi en politikk tilpasset vår skjebne som oljestat.
Den avgående regjerings endringer
Kutt i forsøkene på månelandinger og en oljepengebruk på omlag 135-140 milliarder kroner neste år ser ut til å være hovedtrekkene ved den avgående regjerings aller siste budsjett. En æra er forbi. Mitt tips er at Jens Stoltenberg verken blir husket for Utøya-tragedien, månelandinger eller taler om fred og frihet.
Dette er hva han storhetstid vil huskes for: Et oljefond som nesten femdoblet seg i verdi. All ære!
Arven, som etterfølger Erna Solberg mottar, blir et romslig økonomisk handlingsrom.
Den kommende regjering
Den nye regjering er klokelig nok forsiktig med å love for mye ekstra akkurat for 2014, utover de om lag 15 milliarder kroner i oljepengebruk som Stoltenberg regjeringen gasser på med. I regjeringserklæringen fra i går er det mange løfter, men de tidfestes sjelden. Løftene skal innfris over tid.
Husk at Statens Pensjonsfond Utland (SPU, eller oljefondet) vil (på forventingsbasis) øke med om lag 300 milliarder kroner per år, de neste årene. Noen år vil den vokse mer enn dette, noen år vil det ikke være vekst i det hele tatt. Solberg-regjeringen kan da, i tråd med handlingsregelen, fortsette å øke bruken av oljepenger med en årlig rate på om lag 10-15 milliarder kroner. Det som ikke haster i år, kan de ta ved en senere anledning.
Surprise!
Konjunkturene vil forbli svake fordi skattelettene som skisseres neppe vil øke den økonomiske aktiviteten mye i 2014. Den kommende kollapsen i boligbyggingen som Norge har i vente, nevnes ikke av vår kommende regjering. Dette er ikke uten grunn.
Ved å slippe å ta den kommende nedgang i en av Norges viktigste næringer på alvor, kan myndighetene behandle det som en stor overraskelse når det smeller. ’’Hvem kunne ane at..?’’
Etter at boligbyggingen stopper opp, vil ropene om økt bruk av oljepenger bli høyere, fra de fleste deler av samfunnet. Beleilige rop, som gjør at flere valgløfter kan innfris. Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe.
Norges Banks nye pengepolitikk
Den viktige setningen i gårsdagens CME-tale, hvor sentralbanksjefen talte til analytikerkorpset i Norge, var:
Størrelsen på den motsykliske bufferen kan derfor få betydning for utformingen av pengepolitikken.
I klartekst foretrekker Norges Bank å innføre en motsyklisk kapitalbuffer, og heller gi noe lavere signalrenter – om nødvendig. Et annet sted i teksten anslår sentralbanksjef Øystein Olsen bufferen, som da vil komme 1. januar 2015, til ett prosentpoeng. En størrelse som vil avhenge av hvilke prognoser sentralbanken har, og dessuten av hvordan den tror et slikt krav vil endre den økonomiske aktiviteten i samfunnet.
Selv tviler jeg på det blir noe behov for kapitalbuffer, men det er nå en gang slik at de eksisterende prognoser for norsk økonomi i 2014 fra vår sentralbank er så vidt optimistiske at de krever innføringen av en motsyklisk buffer. Nye, mere pessimistiske anslag, (eller realistiske estimater), kan utsette innføringen av dette krav.
Våre konsolideringsår
Det er ikke vanskelig å se hva som nå er i ferd med å skje med de finansielle balansene i norsk økonomi .
Privat sektor begynte i fjor høst en gradvis konsolidering av sine finanser. En konsolidering som bare har tiltatt i styrke og som vil fortsette neste år. I denne situasjonen bør rentene kuttes, og oljepengebruken over de offentlige budsjetter økes. Begge deler kan skje gradvis, da det fortsatt ikke er noen krise i norsk økonomi. Hverken bedrifter eller husholdninger har behov for noe økonomisk adrenalinsjokk.
Dosene kan imidlertid bli store over tid. Jo verre eiendomsmarkedene blir, desto mer vil folk spare, og desto større rom blir det for stimuli i tiden fremover.
Så lenge Norges Bank har urealistiske prognoser vil sentralbanken holde seg i ro, og anbefale innstramninger for bankene.
Når Sentralbanken våkner opp til (det jeg tror blir) virkeligheten, vil spørsmålet være hva den gir seg mest på; nedjustering av rentebanen, og/eller bortfall av krav om motsyklisk buffer.
Året 2107
Det er lite noen får gjort med konjunkturene frem mot jul; detaljhandel, boligbygging og arbeidsmarkedene blir svakere. Norges Banks nye, og lett bisarre, fascinasjon med sammensetningen av KPI-tallene, må ikke få sentralbanken til å holde renten på dagens nivå. Styringsrenta må senkes. Nye kapitalkrav kan vente. Også frem mot neste Stortingsvalg vil rentene trolig forbli lave.
Fortsetter Norges Bank å feilvurdere konjunkturbildet, kan rentene komme mye ned. Innføres det som i praksis blir et medsyklisk kapitalbufferkrav, vil renten måtte kuttes hardt.
Norge har i det hele tatt gode muligheter for å rette opp skuta. Vårt rentenivå er høyt, vår pengebruk måteholden, og det skal bare noen enkle grep til, så er mye gjort i forskriftsvirvaret som plager boligbyggerne.
Uansett hvordan årets budsjettprosess ender, er vi godt på vei mot om lag 200 mrd i oljepengebruk for valgåret 2017.
Trolig er Norge på vei mot en ny likevekt, med rausere pengebruk, lavere rente og økte krav til bankene. Ikke helt ulikt det en ser i andre oljestater.