Noen begreper kan tolkes til hva man vil, og min tolking av ’tipping point’ i norsk samfunnsøkonomi er det punkt hvor alle eksperter, flokkdyr som vi er, blir enige om at den økonomiske politikken skal trekke i en viss retning.
Her forleden fikk Norge urovekkende høye konsumpristall. Over 3 pst inflasjon ga flokken bevegelse – i feil retning. Høye KPI-tall ga mange økonomer inspirasjon til å rope om høyere renter.
Sommerens høye inflasjonstall vil imidlertid bidra til mindre, ikke mer, press i norsk økonomi, rett og slett fordi økte matpriser, med mer, fungerer som en skatt på husholdningene. Det vil neppe bidra til noen lønnsvekst som kompensasjon. Folk blir fattigere, som følge av sommerens prishopp. Sannsynligheten for at årets dipp i konsumet skal snu, er redusert. Derfor var inflasjonstallene et signal om behov for lavere, ikke høyere renter.
Inflasjonstallene var spesielt urovekkende fordi de kom etter en periode hvor varekonsumet har vært usedvanlig svakt. I juli alene falt varekonsumet med 2 pst. Det skal mye til for at varekonsumet skal bidra positivt til BNP veksten i 3. kvartal i år. Faktum er at norsk økonomi har vokst mindre enn normalt i lengre tid, allerede før inflasjonen gjorde sitt tigersprang. De tre siste kvartalene var svake for norsk økonomi og på sensommeren så det altså ut som det snudde, men i gal retning – ned.
I dag har vi fått nye bekymringsmeldinger fra utenrikshandelen og reiselivsnæringen. Turistene sviktet norsk reiseliv i juli, og utenrikshandelen var svak i august.
Det mest alvorlige i norsk økonomi nå er imidlertid at salget av nye boliger ser ut til å falle raskt i de første dagene av september. Boliginvesteringer, som utgjør omlag 5 pst av BNP, kan falle med så mye som en femtedel neste år, noe som motsvarer et fullt prosentpoeng av BNP. Og det før vi får hensyntatt ringvirkninger for detaljhandel, eiendomsmeglere og banker.
Den eneste sektoren som i skrivende stund fortsatt står sterkt er olje- og energinæringene. Offentlig sektor rusler fortsatt avgårde i et moderat tempo.
Mitt håp er at våre eksperter snart blir enige om at økonomien trenger mer stimuli. Norges Banks hovedstyre som klarte å melde om en norsk økonomi med unormalt HØY kapasitetsutnytting ved St Hans. i år, må snu 180 grader. Håpet nå, er at de alle snur, erkjenner virkeligheten, og bestemmer seg for rentekutt.
Kall det gjerne håpets triumf over empirien!
Men det er lov å håpe. Håpe at vi alle våkner opp og erkjenner at Norge er i lavkonjunktur. Dessverre er det slik at et ene kan fort ta det andre. Høy prisvekst gir svak inntektsutvikling, som igjen gir svake boligbyggingstall osv.
Slik vi toger av gårde i høst skal det bare en uforutsett dipp i oljeinvesteringene til før Norge er i resesjon. Dette bør vi unngå. Rentekutt og skatteletter er oppskriften hvis en ønsker å normalisere norsk økonomi.
Forhåpentligvis når våre eksperter et ’’tipping point’’ i erkjennelse av at økonomien trenger stimuli før det skulle gå så ille som at Norge – helt unødvendig – skulle havne i resesjon. Det er ikke bare noe jeg håper, det er noe jeg tror på. Min prognose forblir derfor at det neste skritt fra Norges Bank er et kutt i renta.