En ny måned, en ny nedgang i boligbyggingen, men denne gangen er det alvor.
Juli-tallene var om lag en fjerdedel lavere enn de var på samme tid i fjor. I den virkelige verden er det trolig enda verre, da mye av det som ble byggemeldt i denne, og i tidligere måneder, aldri vil se dagens lys – til det er bruktboligprisene altfor lave i forhold til nybygg. Mange prosjekterte enheter savner en kjøper.
Jeg undres over det hver eneste dag, og vil trolig gjøre det den dagen jeg blir pensjonist: Hvordan kunne landets beste økonomer i 2012-2013 ta så feil i sine vurderinger av boligmarkedene? Det er tross alt ikke verre enn at man må sammenligne to tall – byggekost og boligpris – og de er ikke i nærheten av hverandre en gang. Man trenger ikke vurdere hva som er bak komma.
Vår finansminister ynder å si at boligprisene er høye, men der han kommer fra, koster mange boliger 10-15 tusen kroner per meter. – om lag halvparten av byggekost – og det på gratis tomt.
Andre eksperter tror at folk bygger selv med tap. ’’Ja, da, Jan du har rett i at boligprisene er for lave til å rettferdiggjøre nybygg, men de bygger likevel. I Spania, må du forstå, der falt boligprisene, og det samme vil jo skje her.’’
En skulle tro norsk bolig, rente og kredittpolitikk var en akt i Holbergs ’’Erasmus Montanus’’.
Stykket handler om den unge Rasmus Berg som har reist til kongens København for å studere. Etter noen år kommer han tilbake til hjembygda som en lærd mann med et fint navn. For å markedsføre sine ferdigheter i logikk klarer han å overbevise sin mor om at hun er en sten fordi logikken sier:
’’En sten kan ikke fly, Mor Nille kan ikke fly, ergo er Mor Nille en sten. ’’
”Å jeg fryser allerede’, utbryter Mor Nille, når hun hører det overbevisende, men vanvittige resonnement.
På samme måte elsker vår boligøkonomer å sammenligne Norge med Island, Spania, og Florida, men aldri med Østerrike, Sveits eller Singapore – eller med våre egne byggekostnader.
’’ Boligmarkedene i Spania faller! Å, jeg fryser allerede!’’
Nå er skaden gjort. Norges Bank kan kutte renten i september, men en kraftig forverring for boligbyggingen er ikke til å unngå. I boligmarkedene er det som kjent et visst momentum. Jo flere prosjekter som står med usolgte leiligheter, desto færre familier tør å kjøpe. Julaften vil skifteretten ha fullt opp med småentrepenører og håndverkere.
Vi som prøver å gi bankene råd, har ikke annet valg enn å fraråde bankene å gi rause byggelån – med mindre det meste av prosjektet er solgt til formuende personer.
Med dagens (manglende) virkelighetsforståelse i embetsverket og sentralbank er det ikke tilrådelig å gi byggelån, med mindre hele prosjektet er solgt til godtfolk med penger på bok.
Næringslivet tåler uår og børskrakk, men en vedvarende feilslått politikk er det langt verre å rå med.
Norge er nå på vei inn i en hjemmesnekret lavkonjunktur som truer med å bli en regelrett resesjon med mindre skuta skifter kurs. Boliginvesteringene er i sum over 100 milliarder kroner i et normalår, og et bortfall av en fjerdedel av denne aktiviteten vil oppveie det meste av kongerikets øvrige vekstimpulser. Det skal godt gjøres å hindre en kraftig hjemmelaget nedtur i norsk økonom i 2014. Boligmangel blir det etter hvert, og en ny opptur kommer etter en tid hvor mangelen på husrom blir prekær, og prisoppgangen på normale boliger tilsvarende sterk.