Norges Banks fire, eller muligens fem, feil

Vel, hvem kunne drømme om at BNP vokser lavere enn trend, og det for tredje kvartal på rad?

I Norges Banks strategirapport fra St.Hans i år står det jo at vi har over normal kapasitetsutnytting.

Nå viser dagens tall fra SSB at norsk økonomi har vokst fint lite  de tre siste kvartaler.  BNP- veksten for fastlands-Norge var bare 0,2 pst sesongjustert i andre kvartal i år, og det etter et reverserbart hopp i industriproduksjonen.  Boligbyggingen faller fordi myndighetenes kamp for å få ned boligprisene har bare vært altfor vellykket. Tredje kvartals økonomiske vekst, vil naturlig nok måtte bli meget svakt. Det kan faktisk bli negativ BNP- vekst i enkelte kvartaler fremover.

Fasiten viser med andre ord at Norges Bank har fortegnsfeil i sine konjunkturvurderinger. Økonomien vokser ikke som normalt, eller mer, men tvert i mot unormalt lite.

En skal ikke undervurdere prosessene som nå er i sving. Folk er usikre, for i det de trodde var verdens rikeste land, klokt styrt, med én million på bok per innbygger, så har myndighetene skapt frykt:

–          Arbeidsledigheten stiger

–          Hyttemarkedene har svekket seg

–          Boligkjøperne er avventende

–          Varekonsumet er fallende

Fasiten viser med andre ord at Norges Bank har fortegnsfeil i sine konjunkturvurderinger. Økonomien vokser ikke som normalt, eller mer, men tvert i mot unormalt lite.

Dette må selvfølgelig få konsekvenser for veien videre; politikken som føres. Vi har fått vår hjemmesnekrede lavkonjunktur og den vil forverres.

Ledende indikatorer peker frem mot et meget svakt 2014.  Boliginvesteringene vil som nevnt i tiden fremover måtte falle, gitt at boligprisene er for lave i forhold til byggekostnadene, i det meste av kongeriket. Et investeringsfall som vil få ringvirkninger hos entrepenører, møbel – og interiørbutikker. Usikkerhetsmomentene som er nevnt ovenfor tilsier at det bør gis rause skatteletter. Kan 10 mrd NOK i skattelette skade?

Norges Bank vil da naturlig nok måtte kutte rentene og det til gagns. Men dessverre, det er synd å måtte si det: Det første rentekuttet vil ikke nå kundene. Bankene må øke sine marginer for å kunne ta unna den gryende konkursbølgen vi nå ser i Norge.  

BNP-tall og utsiktene for et meget svakt 2014 tilsier at Norges Bank må utsette sine nye kapitalkrav til bankene, som jo var basert på overoptimistiske prognoser. Ved forrige rentemøte konkluderte hovedstyret med at norske banker bør holde en motsyklisk kapitalbuffer, nettopp fordi de la til grunn at vi lever i unormalt gode tider. En enstemmig vurdering!

Feil nr. 4, som gjør seg gjeldene når konjunkturbildet vurderes feil, og renterådene samt kapitalkrav er på avveie, er rett og slett kalenderen. Norges Bank lar det gå tre måneder fra sitt siste møte, (ved St. Hans.) til det neste, onsdag 19. september. Et rentekutt her vil med seks ukers varsling nå frem til de fleste kunder i privatmarkedet i november.  Inntil da vil kundene fortsatt få stram pengepolitikk – uansett hva nøkkeltall måtte vise

For fremtiden bør rentemøtene legges med tettere mellomrom.  I år vil pengepolitikken være på autopilot alt for lenge.

Den femte feil er enda ikke begått.

I senere år har sentralbankene i de fleste land holdt renten lavt, ikke med henvisning til konkurranseevnen, som jo er en god begrunnelse, men fordi de hevder at vi styrer etter et inflasjonsmål. Dette til tross for at inflasjonen slettes ikke er noen robust konjunkturindikator.  Men uansett: Ord er fattige. Norges Bank har satt rentene en god del ned, og de skal ha ros for å ikke å ha tatt sine egne taler for alvorlig.

Den femte feil ville være om man faktisk la vekt på midlertidige høye inflasjonstall når man satte renten i september.  Spørsmålet foran høsten er om Norges Bank skal la inflasjonen stå i veien for nødvendige rentekutt, og dermed gjøre fire feil til fem?