Av en eller annen grunn, og gudene vet hvordan, så har jeg blitt en slags ekspertkommentator frem til valgdagen. Snakk om å spille på bortebane!
Likevel må jeg prøve å komme med fornuftige og relevante innspill, og det beste utgangspunkt er faget mitt: Samfunnsøkonomi, med analyser av de innspill og utfall som kommer rekende. Det er mye å ta i!
Mandag var skatt i fokus. Nå var jeg aldri noen Einstein, og jeg har enorm respekt for våre partiledere, men jeg må si at jeg ble litt skuffet over nivået på partilederdebatten og spesielt dens behandling av skattespørsmålene. Skuffet over alle som deltok og kommenterte. Jeg ble rett og slett litt flau over å være norsk.
Skatt er et virkemiddel som tas i bruk for å nå økonomiske mål. Et land bør forsøke å dekke sine offentlige utgifter både ved å drive noe næringsvirksomhet og ved å legge skatter og avgifter på befolkningen. Budsjettene trenger imidlertid ikke gå i balanse hvert eneste år, og det er en høyst levende debatt blant fagøkonomer når det gjelder akkurat hvor store under- eller overskuddene bør være i ulike land – til ulike tider.
Hvilke skatter som bør brukes; bilavgifter, personskatt, formuesskatt osv, er viktige valg som påvirker samfunnets inntekstfordeling og økonomiske vekst. Her er det selvfølgelig en god del debatt om de ulike skattene og usikkerhet om hvilke satser som er formålstjenlige.
Når det gjelder inntektsfordeling – hvem som bør betale skattene – er det neppe mulig å lage noe objektivt svar med fire streker under. Et flertall vil gladelig akseptere høyere skatter for mindretallet. Per og Pål vil alltids kunne stemme for å redusere sine egne skatter, og la Kari – og hun alene – betale gildet.
En god skattedebatt burde derfor dreie seg om tre forhold:
– hvor mye skatter (og avgifter) staten bør ta inn?
– hvordan bør det gjøres?
– og fra hvem skal pengene komme?
Dessverre gikk debatten mandag kveld rett på Høyres kampsak om kutt i formuesskatten. En debatt hvor partiledere, studenter, professorer og programledere kastet seg inn med stor aktivitet.
Var det noen som først spurte: ”Hvor store skatteletter er det fornuftig å gi i dagens konjunktursituasjon”? Nei, ingen.
Var det noen som anbefalte at vi burde be ekspertene, for eksempel det nylig nedsatte skatteutvalget til Hans Henrik Scheel (Administrerende Direktør i Statistisk Sentralbyrå), om råd? NIKS.
Denne debatt, som ble hyldet i pressen, ”unik i sin kvalitet”, forteller egentlig ganske mye om hvor ille det står til med økonomikunnskapene i brede lag av vår elite. En faglig debatt må unngås, og klarer vi det, kan vi hylde oss selv.
Nivået blir ikke bedre med det første. Statistisk Sentralbyrå, som normalt legger frem uavhengige og detaljerte prognoser for norsk økonomi, har nylig blitt pålagt å droppe sine konjunkturanalyser i høst. Yepsi, her til lands trenger vi ikke modellarbeider eller eksperter. Vi bare langer ut med heroiske påstander i partilederdebatter. Regne og tenke det får de gjøre i andre land. Fakta, empiri og forskning får tullebukker i Afrika holde på med!
Husk skatt er ikke et mål, men et virkemiddel. Skatter er kompliserte instrumenter, som påvirker samfunnet på mange måter, i lang tid. Din intuisjon om hvordan effekten av et skattegrep fungerer, har ofte ingen rot i empiri. Nettopp derfor er det såååååååååååååååååå viktig å bruke en del kroner på godt forskningsarbeid.
Det er kanskje også nettopp derfor at våre politikere ikke vil ha forskning på området. Uten kunnskaper kan man jo mene og foreslå hva man vil, til vill jubel i pressen.