Når rentene i resten av verden er på vei ned, er det ikke så rart at de faller i Norge også.
Europa er på vei mot sitt andre nedgangsår på rad. Det er vel egentlig et åpent spørsmål om Euro-samarbeidet overlever dagens regime med:
Negativ produksjonsutvikling
Rekordhøy og stigende arbeidsledighet
Lav vekst i konsumprisene
Fallende eiendomsmarkeder – i flere av de 17 land som inngår i Euro-samarbeidet.
Euro-landenes utfordringer påvirker de norske kapitalmarkeder all den tid kapital flyter fritt, på tvers av landegrensene.
Over tid blir det vanskelig for Norge å ha et annet rentenivå enn det som etableres i internasjonale markeder. Norges Banks vurderinger blir stadig mindre relevante for den norske rentesettingen. Skulle vi forsøke å etablere et rentenivå som ikke er tilpasset internasjonale forhold, vil kapitalstrømmene kunne bli overveldende.
I dagens situasjon betyr det at Norge må senke rentene etter hvert som Euro-rentene faller.
Vi er tross alt en sterkere kreditt enn de fleste Euroland. Kontrasten mellom våre nabolands svake økonomier og vår egen sterke situasjon, med enorme finansielle overskudd, solid befolkningsvekst og lav arbeidsledighet, avspeiles i kredittmarkedenes vurderinger.
Investorer vil, til like rentebetingelser, antagelig foretrekke plasseringer i Norge, fremfor å plassere midler i Euro-landene. Så lenge vi har en positiv renteforskjell til Euro, og bedre kredittverdighet enn våre naboland, må vi regne med et vedvarende appresieringspress på vår kronekurs.
Valutakursen vil trolig også kunne svinge på en litt annen måte enn før.
Før, da Norge ble ansett som en svært så syklisk økonomi, ville globale nedgangstider gi en svakere kronekurs. Fremover må vi regne med at krona styrker seg ved internasjonale kriser, selv om krisene skulle ramme våre inntekter hardt.
Ja, en internasjonal lavkonjunktur vil kunne redusere våre inntekter – også inntektene fra olje – men vår formuesstilling vil uansett holde seg mye sterkere enn i våre naboland.
En kan faktisk ikke utelukke at norske renter blir presset ned mot null. Blir store økonomier som USA, Frankrike og Storbritannia nedgradert av toneangivende kredittbyråer, vil penger kunne strømme til norske kroner selv om våre pengemarkedsrenter skulle reduseres til minimale nivåer.
Vi må være forbredt på å gripe inn med uortodokse tiltak som for eksempel negative renter for bankers innskudd i sentralbanken, intervensjoner i verdipapir- og valutamarkedene – og i siste instans – kapitalreguleringer, hvis det skulle gå virkelig ille for verdensøkonomien.
Myndighetene må med andre ord ta de fleste elementer av pengepolitikken som bestemt av forhold i markedene – utenfor Norge. Forsøk på å skape særegne vilkår i innenlandske kapitalmarkeder vil lett lede til finansiell ustabilitet. I dagens Europa betyr det at vi har et vedvarende press ned på renten i Norge.
Derfor vil Norges Bank trolig kutte rentene neste uke, til høsten og til neste vår, om lag i samme takt som den europeiske sentralbanken faser inn nye pengepolitiske lettelser.