De fleste diskusjoner rundt rentedanningen tar utgangspunkt i at innenlandske forhold er bestemmende for vår rentedannelse. Ja, den økonomiske utviklingen hos våre handelspartnere betyr mye, men det er i hovedsak vår lønnsvekst, våre priser og arbeidsmarked som skal være bestemmende for våre renter.
Men hva om årsakssammenhengen er motsatt?
Kanskje monetære forhold, som er gitt fra utlandet, bestemmer våre priser, vår lønnsdannelse og preger vårt arbeidsmarked?. Vi har kanskje monetære lenker som binder oss på de fleste fronter?
Realøkonomisk og markedsmessig integrering
Norsk økonomi bli stadig mer sammenflettet med våre nabolands. Veksten i importen av tjenester er systematisk sterkere enn i BNP, og når trolig stadig større deler av det norske samfunn.
Importen av varer og tjenester er stor, men via feriereiser og økt innslag av utenlandske entrepenører i bygge- og anleggssektoren, økende bruk av utenlandsk arbeidskraft i skjermede næringer og handel over internett øker den stadig. Utover brunosten er det er ikke lett å se hva som er skjermet lenger.
Valutakursen og rentepremiene
I kapitalmarkene prises de fleste risikopremier i internasjonale markeder. Krona vår er en formuesoppbevarer for investorer over hele kloden. Et spareraptus i Asia kan gi styrket kronekurs og mindre rom for lønnstillegg i fremtiden.
Valutakursen er alltid to vurderinger: Hvordan investorer vurderer Norge, og forholdene i det land valutakrysset gjelder. Et kryss som dannes i markeder utenfor våre grenser.
Og det er ikke bare valutakurser som dannes ute. Rentedifferanser, kredittmarginer og risikopremien i aksjemarkedet blir i stadig større grad determinert av globale faktorer.
Monetære lenker
Hvis du aksepterer at både valutakursen og de ulike premiene i kapitalmarkedene – inklusive renteforskjeller – , dannes i et utland som står for en høy og stadig økende del av vårt konsum, ja da er du nær å miste den sanne tro: At Norge bestemmer sin egen inflasjon, sin egen lønnsdannelse og sentralbankrente.
Vårens vakreste eventyr, lønnsoppgjøret i LO-NHO området, er avsluttet, og som seg hør og bør, blir vi servert en serie eventyrfortellinger. Det var harde forhandlinger osv.
I virkeligheten forstår de fleste nå at handlefriheten var liten gitt dagens monetære forhold, og markedene i utlandet.
Det partene i arbeidslivet ikke helt tar innover seg at den blir stadig mindre jo mer ufordelaktig vår konkurranseevne blir. Også i årene som kommer vil lønnsveksten måtte forbli minimal, hvis kronekursen holder seg på dagens nivå, eller går sterkere.
Lenkene strammer seg gradvis til. De blir aldri slakkere, og inflasjonsmålet blir et stadig fjernere minne.