Europas politikkrise

by | 07. March 2013 | Internasjonal økonomi

Kjært barn har mange navn, og dagens lavkonjunktur kalles ofte for ’’finanskrisen’ eller en variant av ’’boligbobla som sprakk’’, men mitt kjælenavn er ’’politikkrisen’’.

Det er rett og slett vanskelig å forklare dagens svake utvikling i Europa med begivenheter som fant sted nær fem år tilbake. Det må tilskrives valg som er gjort på senere tidspunkt.

Hvor svakt er dagens Europa? Vel, ekspertene i Det Internasjonale Pengefond (IMF) har laget prognoser for EU frem til 2017. I følge deres estimater (fra oktober i fjor) burde det være mulig å nå samme produksjonsnivå i Euro-landene i 2014 som vi hadde høsten 2008. Ikke akkurat noe ’’wirtschaftswunder’’ å oppnå nullvekst over seks år, men likevel en bedre økonomi enn vi har i dag.

Siden prognosene ble laget har imidlertid Europas økonomiske vekst skuffet, og vi ligger klart etter IMFs skjema. Analytikere flest venter nå et oppsving til høsten, men slikt kommer ikke av seg selv.

Mange grep kan tas, men dagens krise er at det ikke gjøres nok for å stimulere sykelige europeiske økonomier.

Skadeskutte økonomier må stimuleres og arbeidsrutiner endres slik at nye konkurransedyktige varer og tjenester produseres. Dette krever selvsagt mye av Europas folkevalgte, av forskere, partene i arbeidslivet og av sentralbankene. Mye er også gjort, men dessverre ikke nok.

De siste tall for Europa er ganske så nedslående. Produksjonen faller og inflasjonen avtar. Italia har akkurat holdt nyvalg med kaos som resultat, mens nord-europeere ser ut til å være såre tilfreds med sin innstramningspolitikk.

Franskmenn? Fuhgeddaboudit!

I mangel av andre stimuli, og merk det er ikke sentralbankens feil at andre gjør for lite, bygger det seg opp ekstraordinært krevende utfordringer for våre helter ved seddelpressene.

Det er den europeiske sentralbanken som må trå til, hvis vi skal ha håp om et konjunkturelt oppsving i Europa til høsten. Kutte rentene, støttekjøpe verdipapirmarkedene, ta over kundelån fra bankene, og i siste instans kjøpe eiendommer – hvis påkrevet.

Sentralbanken i Frankfurt er nå den eneste som kan hamle opp med deflasjonskreftene og ta rollen som jordmor for en ny pan-europeisk konjunkturoppgang.

Makter de å sprøyte inn nok adrenalin?

Behovet for stimuli er blitt mer presserende på nyåret, etter at den japanske regjeringen aktivt svekket sin egen valutakurs. Japan har jo en sterk eksportindustri som lager fremragende produkter i mange av de samme næringer som Europa satser på. Yen-kursen er nå om lag 20 pst svakere i europeisk regning enn den var på slutten av 3. kvartal i fjor.

Det er ikke uten grunn at tysk industris ordreinngang falt markert i januar i år.

Nettopp derfor var det trist å høre fra den europeiske sentralbanken i dag at de valgte å gjøre ingenting for å puste liv i europeiske økonomier.

I markedene styrker nå Euroen seg, til glede for europeernes konkurrentland – og ytterligere skade for europeerne selv.

Kategorier

Siste innlegg