Jeg skriver i dag fra Surnadal Sparebanks Næringslivsdag, som feires for 10. gang under mottoet: ’’Midt i mulighetene’’.
Jeg blir egentlig aldri klok på Møre og Romsdal, fylket som rommer høye fjell, uendelige mye vann og alskens typer næringsliv. Fra noen av verdens største produksjonsanlegg, som Ormen Lange, til de minste, som ulike typer gårdsturisme. Det blir så mye rar geografi, massive mengder vær og sære bedrifter at det nærmest er en gåte hvordan det har godt så bra.
For bra går det. Jeg har vært på flere av konferansene. Opp igjennom årene har jeg hørt utallige historier om gründere som har møtt motgang, ofte vært på tur til skifteretten, før ny satsing berger bedriften fra konkursboets klør. En ferd som naturlig nok ender med rekordoverskudd rett før de blir kalt opp av primus motor Liv Dalsegg for å fortelle på Surnadals Sparebanks årlige Næringslivsdag hvordan de fikk det til. Et treff som gjengen i Surnadal sveiser sammen til et hjertevarmt og velfungerende arrangement.
Det er vanskeligere å lage slike seminarer enn du skulle tru. Undertegnede har vært på mange kostbare seminarer uten hjerte, sjel eller engasjerte deltagere. I Surnadal er det alltid fullt trøkk.
Kanskje seminarering er noe å tenke som eget satsingsområde?
I år fikk vi høre historien om PipeLife, en norsk bedrift i et internasjonalt konsern, som vinner markedsandeler over hele verden med sine gedigne, høykvalitetsrør, lagd i Surnadal. Avansert teknologi gjør at bedriften også gjør det skarpt over alt hvor kompliserte rør-systemer skal anlegges.
Siemens var også tilstede og fortalte eventyret om sin forvandling fra telekom-drømmer til satsinger på energi og miljøbevisste satsinger i Norge. Svært så imponerende å høre på, for en som alltid slet med Mekano-settet sitt.
Herman Friele underholdt på sin sjarmerende og selvironiske måte om livet med kaffe, ledelse, eiendommer i Brasil og selvfølgelig – du gjettet riktig, BERGEN. Omsorgsfulle ord om uendelige vakre Bergen. Ja, ord blir visstnok fattige. Lykken ble definert som 7-8 kaffer om dagen i Bergen i den gode samtale med Friele, kaffekulturens gudfar.
Men det er altså Surnadal, og Møre og Romsdal, som i dag er i fokus. Et fylke som har ledet forskningstemaer rundt ’’Møre-gåta’’ om hvorfor det akkurat HER er så mye gründervirksomhet og omstillingsevne. Folket kan jo ikke stoppe, det i et Norge med skyhøye lønninger og hvor det er kommet på mote å NAVe.
Ta Rindalslist, som eier hytteprodusenten Rindalshytter. De har produsert folkehytter siden jeg var barn. Nå med ung kvinnelig leder som driver frem investeringer til 20 millioner kroner til ny satsing på produksjon av lister til ulike formål.
Det hele minner litt om galskap, et inntrykk som ble forsterket av møtet med gledessprengte Ann Kristin Bruset, ildsjel for sitt unike treningstilbud i kommunen.
Banksjefen sjøl driver med litt grundervirksomhet på si. På det tidspunkt av døgnet hvor jeg sitter med en grandis foran TV-en, driver han med elektroniske kontrollsystemer som skal selges i det asiatiske marked. Ikke rart at en engasjert Fredric Hauge, med sine radikale forslag for å redde miljøet, passet så godt inn i seminaret.
Det hele er for meg en gåte. Surnadal med sin egen flyfabrikk (!), varierte og svært så konkurranseutsatte næringsliv, Vårsøg hotell og kulturliv er noe for seg sjøl.
Eller er det så unikt?
Noe av det samme kan en se i Nord-Italia, Korea eller Silicon Valley. Under de rette forholdene er det kanskje mulig for alle å oppnå samme suksess. Kanskje er det noe ved deres kultur, skoler eller gener som gjør at folk stadig klarer å finne på noe nytt i akkurat disse områdene, eller er de bare gærne?
Uansett, for alle som er bekymret for at Norge skal drukne i oljepenger, at ungene skal NAVe og i fremtiden bli latere enn den gjennomsnittlige sjøløve, kan det være verdt å avlegge Surnadal et besøk.
Legg merke til at det ikke var en eneste oljebedrift på jubileumskonferansen. Møre og Romsdal er fylket som heller ikke trenger økt bruk av oljepenger.
De gærne har det for godt.