Jeg burde ikke innrømme det, men mange økonomiske nøkkeltall går meg litt hus forbi; de hopper og spretter litt frem og tilbake. Mer forvirring enn folkeopplysning.
Enkelte ganger er det imidlertid tall som sjokkerer.
I dag var det AKU – tallene, som viste et voldsomt hopp i den norske arbeidsledigheten i november i fjor. Det andre månedlige hoppet på rad for den målte ledigheten i følge Arbeidskraftundersøkinga. Skal en tro ekspertene i Statistisk Sentralbyrå (SSB) er arbeidsledigheten i Norge nå (nov 12) 3,5 pst, skyhøyt over anslagene fra de tyngste prognosegivere.
Enda verre er det at den øker raskt. På noen få måneder har den økt med et halvt prosentpoeng. Med denne farten er det ikke lenge før vi har massearbeidsledighet i Norge, hvis det er noe fornuft i tallene vel å merke. Bånn pinne langs denne vei fører oss til 5 pst arbeidsledighet allerede ved juletider.
Vi kommer ikke utenom en diskusjon om SSB er helt på jordet. Er dette bare målefeil? Tallene fra arbeidskontorene viser ingen dramatikk. Tvert i mot var det et unormalt lavt antall ledige ved arbeidskontorene i november (83 000); uendret fra samme måned i 2010.
Det kinkige for Regjering, Storting og sentralbank er at de alle bruker AKU-tallene som fasit når de skal beskrive virkeligheten i sine saksdokumenter. Ingen er i nærheten av 3,5 pst arbeidsledighet, heller ikke i prognosene for de nærmeste år.
Har vi virkelig gått fra et – riktignok anekdotisk – bilde av stramme arbeidsmarkeder til et regime med skrikende overflod av arbeidskraft?
Tja, la oss ta sats på at det er ingen røyk uten ild, men uten å ta i for hardt. La oss basere resten av bloggen på et scenario hvor ledigheten er gradvis stigende fra litt unormalt lave nivåer sensommeren i fjor. Langs denne veien stiger ledigheten systematisk hvis ingen gjør noe. Vi runder 4 pst i det Stortingsvalget avholdes.
Men selvfølgelig bør det gripes inn. I dette scenariet med gradvis fallende kapasitetsutnytting er det lett å skifte kurs.
Det eneste rette nå er å kutte renten. Alt annet er å gå videre på denne ulykksalige vei.
Kutte rentene og svekke kronekursen er måten vi skifter kurs og kommer oss vekk fra denne reisen som dømmer unødige mange nordmenn til arbeidsledighet.
Helt unødvendige lidelser. Hvor er sentralbanken?