Jeg merket det i dagene før jul, første gang jeg tenkte disse tanker.
Hva skal jeg kjøpe som julegaver? De fleste som skulle få noe har mer enn nok fra før. Kopper, kar, skjerf og sjal. Kona har allerede nok smykker hun aldri bruker.
Det folk trenger, mer tid, bedre helse og sikrere økonomi, ja det kan jeg ikke gjøre noe med.
På julaften tenkte jeg egentlig litt over det samme tema. Ville ikke julaften vært hyggeligere uten alle julegavene? Logistikken ville i hvert fall vært enklere.
Tredje gang tanken slo meg var da jeg så detaljomsetningstallene i dag. De var overraskende svake, men spiller det noen rolle?
Ingen roper om rentekutt av den grunn, og det er neppe et problem for andre enn handelsnæringen, deres eiere og ansatte.
Det er likevel verdt å merke seg at trenden er forbausende svak. I november var varekonsumet om lag uendret fra en meget svak oktober måned. Detaljomsetningen var noe sterkere, men ikke mye.
Her er tre prognoser som burde ha slått til:
a) Nordmenn har blitt vesentlig rikere, så vi har alle muligheter til å kjøpe mer BLING-varer.
b) Vi flytter som aldri, så INNBO butikkene burde ha nok å gjøre.
c) Og vi blir stadig flere. Omsetningen av MATVARER burde i hvert fall holde tritt med Norges sterke befolkningsvekst.
Så hva er det som skjer? Hvorfor er ikke detaljomsetningen sterkere?
Selv tror jeg at vi er i en æra hvor tjenestekonsumet prioriteres høyere. Og tjenester trenger ikke nødvendigvis koste så mye.
Rike mennesker bruker mer av tiden sin på treningsaktiviteter fremfor å digge Yacht-livet, eller sportsbilen for den saks skyld.
Kanskje vi bare begynner å bli gamle? De eldre som jo aldri har hatt bedre råd enn nu, slår neppe stiften i landets utallige kjøpesentre.
Faktum er at ingen gjør det lenger. Det kan nesten virke som om shopping, som hobby, også er på retur.