Du må prøve å forandre det du kan påvirke, men unngå å prøve deg på det som ikke lar seg endre.
Prisene på kjøleskap, restaurantmenyen i Paris, vårt folketall og våre renter har alle det til felles at vi ikke har kontroll over deres utvikling. Nå er også våre kredittpremier ute av kontroll.
I sum
Fri flyt av varer og tjenester har vi levd med i mange år, men fri flyt av godtfolk og deres portemonéer er noe nytt. Nytt er det i hvert fall at kapitalflyten faktisk blir så sterk at vi må tilpasse vår adferd; endre lover og regler, renter og kredittpolitikk alt ettersom hvordan verden svinger.
Kanskje vi også burde være føre var?
Litt om politikken
Inntil nylig kunne den norske regjeringen bruke oljepenger litt som den ville, uten at kronekursen nødvendigvis ble sterkt påvirket. Vi kunne beregne våre befolkningsendringer slik at vi visste noen lunde hvordan trengselen på veier, T-bane og flyruter ville bli. Det kan vi ikke lenger. Noe som får de pussigste utslag.
Der hvor jeg bor, i Bærum, hadde politikerne store visjoner for Fornebulandet. Visjoner om parker, et seierrikt Stabæk og et fremgangsrikt næringsliv hvor høyt utdannede teknologer skulle kunne rusle langs sjøen i pausene fra arbeidet med å nå store oppdagelser. Et område uten høyhus og boligblokker. På bakgrunn av den uventede sterke befolkningsveksten kastet imidlertid politikerne planene i bøtta og ga grønt lys for høyhus. FOLK MÅ JO BO –det er jo reine lemenvandringen!
Vi som bor der, spør politikerne om det kommer flere skoler, kirker, moskéer for ikke å snakke om T-bane, men får som svar: Herregud, ser dere ikke vi er opptatt. Det er krise: Herved gis byggetillatelser for tusen ekstra boliger: FOLK MÅ JO BO. God helg.
Liknende scener finner vi rundt omkring i Norge i de byer og bygder som får overraskende stor befolkningsvekst. En vekst vi ikke har noe kontroll på, i hvert fall så lenge vår innvandringspolitikk er meislet i stein.
Litt om rentene
Inntil nylig trodde også den norske sentralbank at den hadde handlefrihet i pengepolitikken. Men denne æra er nå over. I dag er rentenivået en tredjedel lavere enn den var på samme tid i fjor, men kronekursen har IKKE BLITT SVEKKET. Krona har tvert i mot styrket seg. Jeg vet ikke om Olsen-banden er enige, men Norges Bank kan fint lite gjøre med krona. Bare vent, også etter neste rentekutt vil krona trolig bare fortsette å styrke seg.
Norge vinner frem som en trygg havn. Jo lengre tid det går hvor norske verdipapirer viser jevn utvikling i en urolig verden, desto mer attraktiv blir Norge som en trygg havn for fremtidige investorer. Året som snart er omme, hvor krona vår gikk jevnt og trutt sterkere, har gitt vesentlige bidrag til å styrke Norges rykte som oase. Neste år vil et økende antall investorer trolig finne frem til den lune norske havn.
Fremover må vi derfor regne med at kredittpremiene svinger i takt med utlendingers risikoappetitt, men med gradvis lavere kredittpremier som resultat. Du finner knapt nok mer attraktive låntagere enn norske husholdninger. Skrekk og gru for de som ønsker seg høye lånekostnader til almuen. Til neste år får låntagere både lavere sentralbankrenter og lavere kredittpremier.
Fremtiden
Mangelen på handlefrihet for politikere og sentralbankfolk har konsekvenser for den økonomiske politikken i Norge. Fremfor å være opptatt av å flikke på budsjettene, burde vi kanskje heller legge mer arbeid i planlegge for nye sjokk. Sjokk som bør møtes med alternative budsjetter?
Ta for eksempel Europa. I budsjettene legger man gjerne til grunn at det går sånn noenlunde fremover i våre naboland. Burde vi allerede i dag legge planer for hvordan vi skal håndtere et eventuelt sammenbrudd i EU? Det kan jo bli så ille at penger strømmer til Norge selv etter at Norges Bank skulle ha innført negative renter. Hva gjør Finansdepartementet da?
Boligskatter bør kanskje være fleksible? Boligskatter som settes opp når de norske rentene faller, og senkes i det rentene skulle stige?
Også for kredittpolitikken bør man tenke nytt. Alle tiltak som skal hindre nordmenn fra å låne penger blir litt som vikingkongens forsøk på snu tidevannet. Man bør heller prøve å endre sannsynligheten for tap. Kanskje bør det innføres en regel hvor lån som gis i spesielt gode tider lettere kan misligholdes i lavkonjunkturer? Skal man stagge verdens appetitt på norske kreditter, nytter det neppe bare å regulere lånemarkedene, sannsynlighetene for tap må også økes.
Ikke vet jeg hvordan vi skal takle det, men jeg er ganske så sikker på at vi må ta den renta vi får i det kommende fastkursregimet for vår krone.
Noen vil si at intet er nytt under solen. Norge har alltid vært avhengig av utviklingen utenfor våre landegrenser. Tidvis har vi også hatt fastkurspolitikk. Som et lite land, har vi alltid vært sårbare for begivenheter utenfor vår kontroll. Kanskje det hele egentlig er et spørsmål om grader av uavhengighet?
Likevel er risikomomentene annerledes enn før. Da jeg vokste opp var det høy inflasjon og fare for atomkrig. Nå er det fare for deflasjon og sammenbrudd i våre naboland.
Vi får bare tilpasse oss til hva som måtte komme.