Mange, altfor mange, hadde gitt opp alt håp.
I mylderet av økonomiske nøkkeltall fra USA er det ett som må gi grunnlag for langsiktig bekymring: Størrelsen på USAs arbeidsstyrke. Landets ryggrad, om du vil. Den utgjør nå bare av 63,5% av den voksne befolkningen.
Etter en serie skuffende makrotall i en økonomi med urovekkende høy arbeidsledighet er det påfallende mange arbeidsledige amerikanere som har gitt opp håpet om å få seg arbeid. Antall mennesker som står utenfor arbeidsmarkedet har økt fra 86,2 til 88,9 millioner det siste året.
Dette bekymrer naturlig nok den amerikanske sentralbanken som i sitt mandat både skal ta hensyn til prisveksten og til arbeidsmarkedet. Etter at jobbveksten definitivt ser ut til å slakke av nå i høst, veide det andre hensyn sterkere og sterkere for sentralbanken.
Arbeidsmarkedet bør også bekymre de som fokuserer på USAs inflasjon. Uten normale forhold i arbeidsmarkedet vil det trolig være umulig å få opp inflasjonen i USA.
Evigvarende lettelser?
Det burde derfor kanskje ikke ha overrasket meg at den sentralbanken klinte til i går, men overrasket ble jeg. Sentralbanken lovet å kjøpe boligobligasjoner for drøye 200 mrd kroner i måneden, utover sine eksiterende program for tilsvarende kjøp av lange statspapirer. I teksten sier de dessuten:
”If the outlook for the labor market does not improve substantially, the Committee will continue its purchases of agency mortgage-backed securities, undertake additional asset purchases, and employ its other policy tools as appropriate until such improvement is achieved in a context of price stability.”
På godt norsk sier sentralbanken kjøpet av verdipapirer vil fortsette helt til den ser en vesentlig forbedring av arbeidsmarkedet.
So what?
Jeg har aldri sett en så aggressiv amerikansk pengepolitikk. Vær ikke i tvil, dette er et stort eksperiment. Alle inflasjonsbekymringer er i realiteten kastet over båtripa. Ja, dollaren kan også falle og det til gagns, men heller ikke det ser ut til uroe sentralbanksjefen. Nå skal alle kluter settes inn på å gi det amerikanske arbeidsmarked en vesentlig bedring.
Med utsikter til bare svak økonomisk vekst i både Europa, Asia og i selveste USA, kommer det til å ta lang tid før det amerikanske arbeidsmarkedet bedres. Dette er ikke nødvendigvis siste gang vi ser økende doser kvantitative lettelser i USA.
Også for andre sentralbanker vil spørsmålet melde seg om ikke de kan gjøre mer. Både Euro-landene og vårt naboland Sverige har tendensielt stigende arbeidsledighet. Politikere i Europa vil nok spørre seg om ikke sentralbankene også her kan gjøre mer for å bekjempe resesjonskreftene.
Også den norske debatten om inflasjonsmål kan påvirkes – men på en litt annen måte enn andre steder. Noen kritikere vil nok bruke det amerikanske fokus på arbeidsmarkedet som en ledestjerne. De vil si at renta i Norge ikke bør kuttes fordi vårt arbeidsmarked er sterkt. De vil neppe vinne frem, men det lover til å bli en het debatt rundt vårt inflasjonsmål, etter det neste rentekuttet fra Norges Bank, hvis det norske arbeidsmarkedet blir strammere og strammere frem mot jul.