Høsten er en tid for ettertanke. For en prognosemaker er det en tid hvor prognosene fra inngangen av året må revurderes – nesten med fasit i hånd. Ja, vi er såvidt tilbake fra ferie og midt i andre halvår, men det er i jo i virkeligheten kun få uker før man må komme i gang med skriving av julekort med mer.
For en samfunnsdebattant er høsten også en fin tid å tenke tilbake på ulike debatter jeg har deltatt i, hvor kanskje de ulike boligdebattene har vært de viktigste.
Min årsprognose på 6,5 pst for boligprisene i år (fra årsskiftet) har vist seg å være for lav. I dag taler det meste for at boligprisveksten for inneværende år blir 8-9 pst. Noen vil kanskje kalle det en boble, men den sterke veksten må sees i sammenheng med at husholdningenes disponible kjøpekraft øker med 5-6 pst. Sterkest inntektsvekst har trolig også aldersgruppen som ønsker å kjøpe seg opp i boligmarkedet. Når vi vet at store deler av denne inntektsveksten spares, er det kanskje ikke så rart at boligprisene steg mer enn ventet.
Fremover er jeg imidlertid overbevist om at boligprisveksten blir langt mer beskjeden. Allerede nå ser vi et klart sprik i boligmarkedene i ulike deler av Norge. I og nær storbyene er boligprisene høye, mens de er mer beskjedne i mer landlige strøk som Agder-fylkene.
Bruktprisene på boliger i pressområdene er nå også nær nyboligprisene, hvilket er en interessant smerteterskel for de som skal kjøpe. For hva det er verdt tipper jeg derfor at boligprisveksten til neste år bare blir det halve av hva vi har sett i år.
Opp- og nedturene i boligprisene er imidlertid såpass store at en kan lure på om det ikke finnes andre måter å organisere kjøp og salg av boliger enn vi gjør i dag. For ungdom er summene store.
En variant som andre land, deriblant Finland, har prøvd med hell er å la ungdom få kjøpe seg inn som deleier i en offentlig eid leilighet. Innskuddet som skytes inn kan tillates stige med byggekostnader eller statsrentene, men heller ikke mer. Til gjengjeld garanterer det offentlige for at hovedstol utbetales når ungdommen flytter, hvis leiligheten fortsatt er i god stand.
En slik ordning, hvor boligen fungerer som en offentlig eid sparebøsse for unge mennesker, har mange fordeler. Ungdom får kjøpt bolig, de tvinges til å ta ansvar (ellers kan de tape deler av eller hele innskuddet), og de får med seg en litt av prisveksten uten at de risikerer å tape alt.
Andre forslag?