I vår hadde jeg gleden av å høre på Citibanks eminente Sjeføkonom Willem Buiter. Etter foredraget var han hyggelig nok til både å svare på mine spørsmål og gjøre krus på meg ved å fritte meg ut om norsk økonomi.
– So what’s your view on the Norwegian Krona?, spurte han tilsynelatende oppriktig interessert.
– It’s a Triffin currency, svarte jeg kort.
– Exactly! I completely agree, konkluderte han. Samtalen var over.
Mer trengtes ikke sies. Har du en Triffin valuta er din skjebne beseglet.
Robert Triffin var en belgisk-amerikansk økonom som påpekte at land med pengeenheter som oppnår status som verdioppbevarere for sentralbanker (og andre forvaltere), også må belage seg på å fremskaffe disse pengene etter omverdenens behov.
Når behovet for kroner ute øker, må vi la kronekursen stige. Alternativt får vi gjøre det mindre attraktivt å sitte med kroner, ved å kutte rentene.
Ingen udelt fordel å være en av klodens sikreste valutaer, med andre ord.
Vi er ikke alene om å være på vei til å få et såkalt Triffin-dilemma hvor etterspørselen etter vår valuta skaper problemer for sentralbankens styring av samlet innenlandsk etterspørsel etter varer og tjenester. Sverige har i sommer hatt en like sterk valuta som Norge.
I går sa den svenske finansminister, strålende stolt over sin gode økonomi, at den senere tids markerte styrking av svenske kroner ikke var noe å bekymre seg for, i hvert fall enn så lenge. Tross alt er den svenske krone i dag ikke stort sterkere enn at industrien klarer å takle hverdagen.
Verre blir det hvis svenske krona stiger videre.
Skulle svenskenes valuta toge videre, vil nok industrien etter hvert begynne å spytte blod. Sverige har tross alt fortsatt mye samlebåndsindustri som konkurrerer stenhårdt på pris. Skulle etterspørselen etter svenske kroner ta helt av, vil store deler av industrien tape så mye konkurransekraft at den må flytte fra folkhämmet. Det viktigste våpenet den svenske Riksbanken har i denne valutakrigen er å påvirke lønnsomheten av å plassere midler i svenske kroner ved å justere renta.
Jo lavere rente forvaltere tilbys, desto mindre attraktivt blir det for investorer å kjøpe svenske kroner. Dette blir ikke helt enkelt. Å kutte rentene av hensyn til utlendingers behov for svenske kroner skaper et dilemma fordi store rentekutt i vårt naboland kan gi en ny jappetid på Stureplan og andre snobbete deler av Stockholm.
Jo dårligere tidene er på kontinentet, desto flere penger vil finne sin vei til Sverige. I dagens Financial Times gjengis ryktet om at det er den sveitsiske sentralbanken som er en av hovedkjøperne av skandinaviske kroner. Den sveitsiske sentralbanken, som har låst valutakursen sin mot Euro, har i sommer blitt tvunget til å kjøpe enorme mengder Euro, for å holde den valgte kurs på Euro-Sveitserfranc konstant. Euro de knapt nok vet hva de skal gjøre med. Kanskje er det naturlig for dem å veksle noe av Eurosedlene inn i svenske – og etterhvert også norske – kroner?
Sverige kan komme i det dilemmaet at landet må velge mellom null i rente eller en så sterk svenske krone at vi vil se tegn til avindustrialisering i løpet av høsten og vinteren. Ved inngangen til høsten kan det se ut som om vi er på vei inn i ny runde med europeisk valutauro. Akkurat hvordan høststormene i valutamarkedene vil forløpe er ikke godt å si, men det er faktisk ikke opplagt at svenske kroner vil slutte å styrke seg, selv om rentene i Riksbanken senkes til null.
Mye av de samme poengene kan man gjøre for diskusjoner rundt fremtiden for kursen på norske kroner, bare med den forskjell at vår krone er en enda mer opplagt kandidat som plasseringsvaluta for sentralbanker, enn den svenske. Vi har olje og store utenlandsfond. Sverige har kjøttbullar og utenlandsgjeld.
Det er en forbannelse å ha en så populær valuta at sentralbanken må velge mellom avindustrialisering og betydelige renter, kontra et regime med nullrenter og jappetid.
Også her hjemme må vi regne med at omverdenen, litt uavhengig av de norske makrotallene, vil presse kronekurs opp og rentene ned. Hvor sterkt presset blir, avhenger av hvordan det går ute – ikke hvordan konsumprisindeks og annet måles her hjemme.
Selv har jeg vanskelig for å forstå annet enn at Irland, Portugal, Spania og Italia må misligholde gjelda. Får jeg rett, vil investorer flykte fra disse land. I så fall får den sveitsiske sentralbanken, og andre nord europeiske forvaltere, mye sparemidler å ta hånd om. Sparemidler som fort finner veien til Skandinavia.
Derfor er det ikke utenkelig at både Sverige og Norge presses til betydelige rentekutt i tiden fremover, hvis etterspørselen etter våre valutaer stiger raskt. Alt avhenger av hvor stor etterspørsel utlendingene får etter våre valutaer.
Vår valuta har blitt en Triffin valuta.