De fleste forståsegpåere, inklusive regjering, IMF, OECD, Finanstilsynet og Norges Bank er bekymret for at husholdningene låner for mye. Store lån i forkant av en mulig internasjonal lavkonjunktur kan ramme det norske samfunn ved at husholdningene tvinges til å stramme til når tidene blir dårlig og renta stiger. Et fall i konsumet kan i sin tur ramme de deler av næringslivet som er avhengig av at det private forbruk holder seg høyt.
I dag fikk vi tall for husholdningenes sparing som bør roe nervene til vår økonomiske elite. I første halvår i år ligger spareraten på over 9 pst av husholdningenes inntekter. Dette til tross for at salget av varige forbruksgoder som biler er høyt og varekonsumet generelt er sterkt. Skulle det bli krise har med andre ord husholdningene mye å gå på. De kan kutte ned på ganske så mye og få tosifret sparerate hvis det skulle knipe.
I følge makromodellene til SSB skulle ikke dette skje. I senere år har spareraten økt til tross for at børsen er kraftig opp fra bunnen i 2009, boligprisene stiger kraftig og rentene, avkastningen på sparingen, ja de har falt. Dette er faktorer som trekker i retning av lavere – ikke høyere – sparerate.
Selv tror jeg det er en viss usikkerhet om fremtiden ute og går i det norske folk, men akkurat hva den henger på er ikke godt å si. Kanskje er det frykten for et stygt tilbakeslag i verdensøkonomien, kanskje er det frykten for at oljeprisen skal falle? Det er imidlertid ikke lett å finne spor av slik angst i avisenes leserinnlegg. Arbeidsmarkedet er også sterkt, langt sterkere enn undertegnede så for seg ved årsskiftet.
Kanskje den kommende eldrebølge spiller en rolle? Aldersgruppen 40-60 år svulmer og middelaldrende mennesker kan lett bli bekymret for både sin egen pensjon og sin evne til å hjelpe barna etablere seg.
Likevel, det er og blir et mysterium. Gitt husholdningenes sunne finanser med enorme boligverdier, velfylte pensjonskasser og dagens sterke arbeidsmarked må jeg innrømme at det er litt av gåte hvorfor spareraten har steget i takt med at rentene har falt.
Effekten av den høye sparerate er imidlertid klar. Jo høyere den er, desto bedre rustet er vi til å takle et økonomisk tilbakeslag. Norge går inn i det som ser ut til å bli et krevende 2013 med en ekstra støtpute om du vil.