I løpet av sommeren så jeg til min overraskelse at markedene begynte å prise inn rentekutt, eller noe som ligner på det, allerede ved kommende rentemøte i Norges Bank. I løpet av få uker gikk min heroiske prognose om rentekutt ved juletider fra å være den mest aggressive, til å bli tamme greier – når en sammenligner med markedsaktørers vurderinger.
I relieff til Norges Banks prognoser (fra juni i år) var markedets forventninger nesten absurde. Ikke bare skulle rentene raskt ned, i stedet for gradvis opp, de skulle forbli lave i mange år fremover. Dette i sterk kontrast til vår sentralbanks prognoser om en dobling av foliorenten frem til 2016. En prognose som var bankers.
Norges Bank får tenke sitt om relevansen deres analyser har for markedene, men en ting er helt sikkert – dette blir nok et år hvor Norges Bank, og de fleste norske makromiljøer, kommer til å måtte nedjustere sine rentebaner.
Våre naboland har ikke hast med å heve rentene. Tvert imot er det vanskelig å se for seg noe annet enn minimerte renter i Europa. Det blir ikke bobler av slikt. I både Finland og Danmark er boliglånsrentene på historiske lavmål – uten at låneetterspørsel eller boligpriser tar av. Dette tyder på at det er uproblematisk å holde rentene nær null i overskuelig fremtid i et aldrende og forgjeldet Europa.
De som måtte lese mine analyser vet at jeg tror det samme kommer til å skje i Norge. Det blir ikke renteoppgang i Norge av betydning før Euro-landene er ferdig med sin krise – og det kan drøye. I dag er det ingen tegn på at vi nærmer oss slutten på krisen. Det skal bli en god del verre i de 17 landene som deler den felles valuta, før tidene blir gode nok til at den europeiske sentralbanken kan heve sine renter.
Så når kommer rentene opp?
IMF har prognoser frem til og med 2017. Jeg kan ikke se noe her som skulle tilsi at vi har behov rentehevinger i denne perioden. Derfor er det også lett å spå for Norges del at rentene forblir like lave som i dag, eller lavere, frem til 2018. Selv da er det ikke lett å se hva som skal gi oss stort annerledes renter enn nå. Størrelsen på Europas yrkesbefolkning vil da være inne i en ganske så sterk fallende trend. Gjelda vil være markert høyere enn i dag. Arbeidsledigheten vil i Europa forbli problematisk. Sist, men ikke minst: Norge kommer til å bli stadig mer integrert i verdensøkonomein.
Kan rentene falle?
Ja, selvfølgelig kan de det. Mitt tips er at markedene har helt rett, det kommer et rentekutt i Norge. Jeg er imidlertid blitt usikker på hvilken form det vil ta. Da jeg spådde rentekutt i fjor høst, tenkte jeg utelukkende på foliorenten. Det kan se ut som om fokus har vært litt for ensidig på denne klassiske signalrente.
Norges Banks Reserverente, som gis på beløp utover det kvoten Norges Bank tildeler den enkelte bank til foliovilkår, er i dag ett prosentpoeng lavere enn folioen. Praksis er at når foliorenten endres vil reserverenten justeres tilsvarende.
Det er godt mulig at sentralbanken forsøker seg med å senke rentene og det til gagns. Nettopp fordi det er store mengder uønsket kapital som driver kronekursen opp og de norske rentene ned, kan imidlertid sentralbanken komme til å gjøre noe nytt og dristig – kutte reserverenten til null.
Men selv da vil nok foliorenten barberes. Prognosen for en foliorente på 1,25% ved desembermøtet til Norges Bank får stå.